herpy
Temaer

Typiske sykdommer og tegn på sykdom

Felles kunnskap om tegn som krever handling, og om metabolsk skjelettsykdom, hudskifteproblemer, parasitter, eggbinding, munnbetennelse, luftveisinfeksjon, dehydrering, overvekt og vitamin A-mangel, samt når dyret må til en veterinær med kunnskap om eksotiske dyr.

Tegn du må reagere på

Krypdyr og amfibier skjuler sykdom godt. Et dyr som er tydelig sykt, har ofte vært det lenge, og tidlige tegn er små. Den som kjenner den normale atferden og vekten til dyret, oppdager endringer først.

Reager på disse tegnene:

  • Manglende appetitt over lengre tid, eller at dyret slutter å ta fôret det pleier.
  • Vekttap eller innsunkne kroppsformer. Veiing med jevne mellomrom er et grovt, men pålitelig mål på helsen, og et fall kan tyde på dårlig stell eller et helseproblem. Eublepharis macularius og andre arter veies best til et fast tidspunkt, for eksempel før fôring.
  • Sløvhet, kraftløshet, skjelvinger, usikker gange eller manglende evne til å holde fast.
  • Åpen munn ved pusting, hvesende eller boblende lyder, slim ved munn og nese.
  • Oppkast eller uvanlig avføring: svært tynn, blodig, med orm eller i svært liten mengde.
  • Hevelser, knuter, sår, rødhet, skorper eller misfarging av huden.
  • Hudrester som blir sittende, eller hudskifte som tar uvanlig lang tid.
  • Sammenfalte eller hovne øyne og skadet munnparti.

Étt tegn er sjelden nok til å stille en diagnose, og det skal heller ikke være oppgaven til eieren. Men flere tegn sammen, eller et tegn som varer mer enn et par dager, er grunn til å kontakte en veterinær. Mange sykdommer hos krypdyr og amfibier kommer av stellfeil: feil varme, for lite UVB, for lav eller for høy luftfuktighet, feil kost eller dårlig hygiene. Gå derfor gjennom forholdene til dyret før veterinærbesøket, og ta opplysningene med.

Les mer: Lys og UVB Les mer: Luftfuktighet, sprøyting og ventilasjon

Metabolsk skjelettsykdom (MBD)

Metabolsk skjelettsykdom, kalt MBD (nutrisjonell sekundær hyperparatyreoidisme), er en vanlig sykdom hos krypdyr i fangenskap. Årsakene er lavt kalsium i forhold til fosfor i kosten, mangel på vitamin D3, for lite UVB og for lav temperatur, så dyret ikke kan bruke fôret sitt. Den rammer særlig raskt voksende insektetende og planteetende øgler og skilpadder, og den skyldes nesten alltid feil stell. Dyr som Phelsuma grandis, som spiser insekter og frukt, krever derfor både tilskudd og lys, som er beskrevet i temaene om kalk og vitaminer og om lys og UVB.

Tegn er manglende appetitt, sløvhet, usikker gange, hovnet eller skjev underkjeve og hovne, skjeve bein, brudd på knokler og ryggrad, kloakkframfall, skjelvinger og kramper.

Diagnosen stilles ved røntgen og blodprøver hos veterinæren. Behandlingen er retting av kost og stell, og i alvorlige tilfeller trengs væske, kalk og næring gitt av veterinæren. Prognosen er god, særlig hvis dyret fortsatt spiser. Store mengder tilskudd på eget initiativ er ikke svaret, for overdosering skader også.

Amfibier får også MBD. Årsakene er mangel på kalsium og D3 i kosten, feil UVB og feil forhold mellom kalsium og fosfor i vannet dyrene lever i. Også fluor i vannet kan gi lignende forandringer. Tegn er deformerte kjever, brukne lange knokler, skjev ryggrad, skjelvinger og oppsvulmet kropp. Behandlingen følger samme prinsipp: rettet kost og lys under ledelse av veterinæren. Hos Agalychnis spurrelli i fangenskap gir MBD skjev ryggsøyle, deformerte lange knokler og brudd på lårbein og halebein (urostylen).

Les mer: Kalk, vitaminer og tilskudd

Problemer med hudskifte

Alle krypdyr skifter hud. Slanger skifter huden i ett stykke, og brillene over øynene følger med, mens øgler skifter i flak. Hyppigheten avhenger av art, alder, vekst, kost og stell.

Hudskifteproblemer, dysekdysis, er tegn på at noe i stellet svikter. Årsakene er lav luftfuktighet, mangel på ru overflater å gni seg mot, parasitter som midd, kostmangler, infeksjoner og nedsatt funksjon i skjoldbruskkjertelen. Fuktighet handler også om mikroklima: Også arter fra tørre områder, for eksempel Eublepharis macularius, trenger et lokalt fuktig sted for å unngå problemer med hudskiftet.

Viktige steder er øyeskjold hos slanger og ringer av hud rundt tær og halespiss, som kan sitte fast. Brillene til slangen, de gjennomsiktige skjoldene over øynene, skal falle av med huden. Blir de sittende igjen, kan det hjelpe å legge dyret over natten i en varm, ventilert boks med fuktige håndklær. Faller de ikke av, kan de fjernes forsiktig med forstørrelse og fine instrumenter. Bruk aldri kraft, for hornhinnen kan skades.

Gjentatte problemer, hud som skifter i biter, og knuter eller sår under hudrestene krever en veterinær. De kan skyldes midd, infeksjon eller sykdom og må undersøkes.

Hos amfibier er sterkt økt hudskifte og slimdannelse et tegn på sykdom og må tas alvorlig, særlig hos nye dyr, siden det kan være chytrid (se temaet om karantene og hygiene).

Les mer: Karantene og hygiene

Parasitter

Midd, orm og encellede parasitter er vanlige hos nyinnkjøpte og viltfangede dyr og kan vokse til et problem hos dyr som holdes for trangt eller på skittent underlag. Dyr med mange parasitter blir sløve og tynne, og noen dør.

Midd er synlige for det blotte øye, men vanskelige å se i små antall. Plasser dyret over et stykke hvitt papir og stryk det forsiktig: Midd som faller av, sees som små bevegelige prikker. Kraftig angrep gir blodmangel og kan overføre bakterier. Midd behandles av veterinæren, og terrariet må rengjøres samtidig.

Rundorm finnes hos alle ordener av krypdyr. Spolorm kan hos slanger gi manglende appetitt, oppkast og store knuter i tarmen, og noen larver kan trolig trenge gjennom huden. Fjern derfor ekskrementer straks, så dyret ikke smittes på nytt. Koksidier er encellede parasitter med direkte livssyklus; oocystene deres overlever uker i uttørket tilstand, og de kan bli svært tallrike hos dyr med svekket immunforsvar. Det krever daglig rengjøring av terrariet. Hos amfibier skyldes kloakkframfall ofte parasitter og må behandles raskt av veterinær, fordi utfallet er best jo før det settes på plass.

Avføringsprøver avgjør hvilke parasitter det er snakk om, og hvilken behandling som virker. Selvmedisinering med ormemidler gir risiko for overdosering og resistens. Se temaet om karantene og hygiene for prøvetaking og rutine.

Les mer: Kjøp av dyr: oppdrett, viltfangst og transport

Eggbinding

Eggbinding, dystoci, er at en hunn ikke kan legge eggene sine, eller at eggene blir sittende etter at de burde vært lagt. Det er en vanlig årsak til veterinærbesøk hos krypdyr, også blant hunner som aldri har vært sammen med en hann, for hunner kan legge egg uten paring. Hos arter som føder levende unger, kan det sitte ufødte unger eller ubefruktede egg.

Eggbinding er sjelden et akutt problem slik som hos pattedyr og fugler. Hunner kan holde egg tilbake i uker eller måneder etter det forventede tidspunktet, og derfor kan det være vanskelig å skille mellom normal drektighet og eggbinding. Dyr med eggbinding kan være sløve, slutte å spise eller virke syke. Alvorlige stoffskifteforstyrrelser og infeksjon forverrer problemet.

Stellet betyr mye: Hunnen må ha ro og et passende eggleggingssted og underlag, og forstyrrelser i stoffskiftet må rettes. Eggeskall krever store mengder kalsium, så hunner som legger gjentatte ganger, for eksempel Correlophus ciliatus, trenger gode tilskudd og lys. Se temaet om kalk og vitaminer.

Eieren kan ikke avgjøre om eggene sitter fast. Er en hunn sløv, slutter å spise eller virker syk mens hun bærer på egg, tas hun til en veterinær. Diagnosen stilles med palpasjon, røntgen og ultralyd, og veterinæren avgjør om dyret kan hjelpes med medisin eller må opereres. Er eggene for store eller sitter i klem, hjelper ikke medisin, og en operasjon er nødvendig. Prøv aldri selv å presse egg ut.

Munnbetennelse og luftveisinfeksjoner

Munnbetennelse, stomatitt eller munnråte, er en bakteriell infeksjon i munnslimhinnen som rammer slanger, øgler og skilpadder. Tidlige tegn er små røde prikker i munnen, senere kommer et gulaktig, ostelignende belegg langs tennene. I alvorlige tilfeller sprer infeksjonen seg til kjevebeinet, og dyret kan puste inn infeksiøst materiale, så det oppstår lungebetennelse. Vitamin A-mangel kan ligge bak, særlig hos skilpadder og øgler. Munnbetennelse hører hjemme hos veterinæren, som tar prøver fra det dype vevet under belegget og behandler med rensing, medisin og støtte.

Luftveisinfeksjoner er vanlige hos krypdyr. De påvirkes av parasitter, feil temperatur og luftfuktighet, dårlig ventilasjon, smuss, samtidig sykdom og feilernæring. Skilpadder og øgler med luftveisinfeksjon har ofte også vitamin A-mangel. Tegn er åpen munn, anstrengt pusting, hvesing eller boblende lyder og slim i nese og munn.

Forebygging er å holde temperatur og luftfuktighet riktige for arten, sørge for god ventilasjon og rengjøre terrariet, så underlaget ikke blir vått og skittent. Feil temperaturer og luftfuktigheter rettes i terrariet, men behandlingen overlates til veterinæren. Ta med opplysninger om temperaturer og luftfuktighet, så veterinæren kan se hvor problemet ligger.

Dehydrering og overvekt

Mange dyr drikker ikke av en skål. Noen drikker bare dråper fra planter og innredning, og dyr som ikke får den muligheten, tørker langsomt ut. Det gjelder særlig kameleoner, som ofte blir dehydrerte hvis de ikke kan drikke dråper fra blader. Et sprinkleranlegg eller et dryppanlegg som gir regelmessig vann, er derfor en nødvendig del av innredningen. Brannskader, som oftest kommer fra uskjermede varmekilder, gir væsketap og dehydrering. Langvarig dehydrering kan gi nyresvikt og urinsyregikt: Urinsyrekrystaller i ledd og organer gjør dyret så støtt at det ikke vil bevege seg, spise eller drikke, og i framskredne tilfeller er prognosen dårlig.

Amfibier tar opp vann gjennom huden, særlig gjennom området i bekkenregionen som kalles drikkeflekken. Nyinnkjøpte, dårlig ernærte amfibier i dårlig vann er spesielt mottakelige for rødbensyke (red leg), som viser seg som rød underside av huden og kan være tegn på alvorlig infeksjon eller gift. Blærestein sees av og til hos trelevende frosker og knyttes til for proteinrik kost, svingende temperaturer og dehydrering.

Overvekt er vanlig hos dyr i fangenskap. Årsaken er for mye fôr og for lite bevegelse. Hos amfibier gir det store fettlegemer i bukhulen og fettavleiringer i hornhinnen. Mange amfibier fortsetter å spise så lenge det er fôr, uansett behov, for eksempel Ceratophrys ornata. En kost av bare mus gir fedme hos arten.

Forebygging er at fôrmengden passer til størrelsen, alderen og aktiviteten til dyret, at terrariet er stort nok til bevegelse, og at fôret varieres. Overvekt behandles med mer plass til bevegelse og fôr med mindre fett. Spør veterinæren til råds hvis dyret er tydelig for tykt, og hvis en hunn mistenkes for å bære egg i stedet for fett.

Vitamin A-mangel hos amfibier

Amfibier kan ikke selv danne karotenoider og vitamin A og må få dem med fôret. Pilgiftfrosker som Oophaga pumilio og Dendrobates tinctorius lever i fangenskap av små fôrdyr som bananfluer og spretthaler, og tilskuddet må derfor dekke vitamin A.

Tegn på mangel er sløvhet, avmagring og manglende evne til å fange bytte med tungen, fordi slimhinnen i tungen forandres (korttungesyndrom). Dyrene kan ha vanskelig for å spise selv om det er fôr, og de blir tynne selv om de får insekter.

Overskudd er også skadelig. For mye vitamin A kan forstyrre D3 og bidra til MBD. Tilskudd må derfor gis etter en plan og ikke på måfå. Diagnosen stilles ved gjennomgang av kosten og undersøkelse hos veterinæren, og behandlingen er justering av kost og tilskudd. Se temaet om kalk og vitaminer.

Hos krypdyr er vitamin A-mangel vanlig hos vannlevende skilpadder og insektetende øgler som får et fôr med for lite ferdigdannet vitamin A. Betakaroten, som mange tilskudd inneholder, kan mange krypdyr ikke omsette. Mangel gir dårlig vekst, manglende appetitt, hovne øyelokk og munnbetennelse, og senere følger luftveisinfeksjon og nyreproblemer. Behandlingen er bedre kost og tilskudd med ferdigdannet vitamin A. Vitamin A som injeksjon frarådes, fordi en overdose gir rødhet og avskalling av huden. Det avgjør veterinæren, ikke eieren.

Les mer: Fôrdyr: hold og avl

Når må dyret til veterinæren

Finn en veterinær med kunnskap om eksotiske dyr før dyret blir sykt. Ikke alle veterinærer behandler krypdyr og amfibier, og ventetiden kan være lang. Spør om klinikken behandler arten, og hvordan man kommer til ved akutt sykdom.

Kontakt veterinæren raskt når dyret:

  • har åpen munn, anstrengt pusting, hvesing eller slim fra nese og munn,
  • har kloakkframfall, der noe kommer ut av kloakken,
  • har brukne eller skjeve knokler, skjelvinger, kramper eller ikke kan gå normalt,
  • er en hunn som ikke har lagt egg, men er sløv eller har sluttet å spise,
  • har sår, brannskader, store knuter eller røde områder på huden,
  • har et tydelig belegg i munnen eller hovnet kjeve,
  • ikke har spist på lenge, går tydelig ned i vekt eller kaster opp,
  • er en padde med tydelige hudforandringer, kraftig hudskifte eller apati, særlig etter kjøp.

Akutte tegn som anstrengt pusting, framfall og alvorlige skader krever veterinær samme dag. Ved de øvrige tegnene kontaktes veterinæren så raskt som mulig.

Ta med: historien til dyret, vektnotater, fôrplan, opplysninger om temperaturer, UVB-pære og alderen på pæren, luftfuktighet og målene til terrariet. Ta med en fersk avføringsprøve, avstøtt hud og et bilde av terrariet. Medisin og doseringer er veterinærens ansvar, og eieren skal ikke gi medisin som er forskrevet til et annet dyr eller en annen art. Følg anvisningene fra veterinæren, og skriv ned forløpet.

Kilder

  1. Nutritional, Metabolic, and Endocrine Diseases of Reptiles (Merck Veterinary Manual). Merck Veterinary Manual, 2025
  2. Reproductive Diseases of Reptiles (Merck Veterinary Manual). Merck Veterinary Manual, 2025
  3. Environmental Diseases and Traumatic Injuries of Reptiles (Merck Veterinary Manual). Merck Veterinary Manual, 2025
  4. Bacterial Diseases of Reptiles (Merck Veterinary Manual). Merck Veterinary Manual, 2025
  5. Parasitic Diseases of Reptiles (Merck Veterinary Manual). Merck Veterinary Manual, 2025
  6. Management and Husbandry of Reptiles (Merck Veterinary Manual). Merck Veterinary Manual, 2025
  7. Noninfectious Disorders of Amphibians (Merck Veterinary Manual). Merck Veterinary Manual, 2025
  8. Infectious Diseases of Amphibians (Merck Veterinary Manual). Merck Veterinary Manual, 2025
  9. Radiographic and histological evidence of metabolic bone disease in gliding leaf frogs (Agalychnis spurrelli). Heliyon, 2019
  10. Reptile Quarantine. Iguana (Reichard), 2004
Fant du en feil? Foreslå en rettelse

Skriv hva som er feil, og hva som bør stå. Vi leser alle forslag og retter når vi har sjekket dem.