herpy
Temaer

Fôrdyr: hold og avl

Felles kunnskap om fôrdyr til krypdyr og amfibier: de vanlige artene, næringsverdi og Ca:P-forhold, gut-loading, størrelse, avl hjemme og risiko som bitt og rømming. For alle som fôrer med levende eller tint fôr.

Hva fôrdyr må kunne

De fleste gekkoer, agamer, kameleoner, skinker, varaner, salamandere og frosker får levende eller tint fôr. Fôrdyret er ikke bare kalorier: det avgjør hvor mye kalsium, fett, vitamin A og fiber dyret får, og dermed om skjelett og hud holder seg friske. Ikke noe enkelt fôrdyr dekker alle behov, så bytt mellom flere arter, og tilpass dem til dyret.

Tre ting avgjør valget:

  • Størrelse: fôrdyret kan høyst være like bredt som avstanden mellom øynene til dyret, og til små frosker og unger må det være enda mindre.
  • Næringsprofil: protein, fett og ikke minst forholdet mellom kalsium og fosfor (Ca:P).
  • Praktisk: hvor lett fôrdyret er å skaffe, oppbevare og avle, og hvor stor risikoen er for rømming, lukt og bitt.

Insektetende gekkoer og agamer må ha levende, bevegelig bytte som vekker jaktlysten. Store varaner som Varanus exanthematicus og Varanus albigularis får både insekter og hele byttedyr som mus og rotter. Planteetere som Uromastyx acanthinura får få eller ingen insekter; behovene deres står i temaet om kalk, vitaminer og tilskudd.

Fôrdyrene må være friske. Døde, uttørkede eller syke insekter, insekter fra jorder og hager (sprøytemidler, parasitter) og dyr fra en forsømt koloni gir risiko for forgiftning og infeksjon. Vask hendene etter håndtering, fordi både fôrdyr og terrariedyr kan bære salmonella.

Les mer: Kalk, vitaminer og tilskudd Les mer: Karantene og hygiene

Næringsverdi og Ca:P-forholdet

Nesten alle vanlige fôrinsekter har en ugunstig mineralprofil: lite kalsium og mer fosfor. Acheta domesticus har under 0,3 % kalsium i tørrstoffet og et Ca:P-forhold på rundt 0,15:1. Melormer, zophobas og voksmøll er også dårlige kalsiumkilder, og av de fire er det bare zophobas som inneholder målbart vitamin D. Et omvendt forhold fører over tid til metabolsk skjelettsykdom (se temaet om kalk og vitaminer). Kosten som helhet må ha mer kalsium enn fosfor, for insektetende krypdyr gjerne 2:1 eller mer.

Hovedtrekk per fôrdyr; tallene avhenger mye av hva fôrdyrene selv har spist:

  • Sirisser (Acheta domesticus, Gryllus bimaculatus, Gryllodes sigillatus): godt protein, moderat fett, lavt kalsium. Gode som hovedfôr når de gut-loades og pudres.
  • Kakerlakker (Blaptica dubia, Shelfordella lateralis): mye protein, moderat fett, lavt kalsium. Stabilt fôr med lite støy og lukt.
  • Melormer (Tenebrio molitor): mer fett enn sirisser, hard kitin, lavt kalsium. En del av kosten, ikke eneste fôr.
  • Zophobas (Zophobas morio): mye fett og energitett. Variasjon til store dyr.
  • Voksmøll (Galleria mellonella): mye fett og lite protein. En godbit til tynne dyr og dårlige spisere, ikke basisfôr.
  • Larver av Hermetia illucens: kan ha et positivt Ca:P-forhold på rundt 2,5:1, men det varierer med larvenes fôr, og kalsium fra hele larver tas dårlig opp. Larvene mangler vitamin A, D3 og E og erstatter ikke tilskudd.
  • Hele mus og rotter: en komplett kost med skjelett, men fet og energitett. Nyfødte mus har et lavere Ca:P-forhold enn voksne mus, rundt 0,9:1 mot 1,4:1.

Gut-loading og pudring endrer profilen kraftig, så tallene er et utgangspunkt, ikke den endelige næringsverdien.

Les mer: Typiske sykdommer og tegn på sykdom

Gut-loading

Gut-loading betyr at fôrdyrene får en næringsrik kost før de gis videre. Det fôrdyret har i tarmen, blir en stor del av det terrariedyret får. Pulver på utsiden faller raskt av, mens kalsium i tarmen blir der det er, så gut-loading gir en mer stabil dose. Den erstatter likevel ikke pudring.

Slik gjør du det:

  • Gi fôrdyrene en kalsiumrik fôrblanding i minst et halvt døgn og gjerne et døgn før fôring. Med en blanding på 8 % kalsium i tørrstoffet har Acheta domesticus fått et positivt Ca:P-forhold allerede etter 6 timer.
  • Bruk en ferdig gut-load-blanding, eller gi grønnkål, ruccola, kålrabiblader, gulrot, squash og søtpotet. Spinat, bladbete og rødbetblader er mindre egnet fordi oksalatet i dem binder kalsium.
  • Gi vann gjennom fuktig grønnsak, gelé eller vannkrystaller. En vannskål drukner insektene.
  • Hold kosten variert; én grønnsak gir et ensidig næringsinnhold.
  • Fjern gammelt fôr daglig, så mugg og bakterier ikke følger med over i terrariet.

Effekten kan måles: hos løvfrosker (Agalychnis lemur) gir sirisser som er gut-loadet med en kalsiumrik blanding tydelig tettere skjelett i løpet av et halvt år, også uten UVB.

Fôrdyr som har sultet, for eksempel under transport fra forhandleren, er nesten tomme for næring. Gi dem mat og vann i minst et døgn før de brukes.

Les mer: Lys og UVB

Størrelse, mengde og hele byttedyr

Størrelsen styres av hodet til terrariedyret: fôrdyret kan høyst være like bredt som avstanden mellom øynene. Til unger, små dagekkoer og de minste froskene (Oophaga pumilio, Ranitomeya-artene og nyforvandlede Dendrobates tinctorius) betyr det dyr på noen få millimeter, så bananfluer og spretthaler er det som passer. For store fôrdyr gir risiko for kvelning og forstoppelse.

Typiske kombinasjoner:

  • Små frosker og nyklekte gekkoer: Drosophila melanogaster, Drosophila hydei, spretthaler og nyklekte sirisser.
  • Unge og små gekkoer, unge kameleoner: små sirisser, små kakerlakknymfer og små melormer.
  • Eublepharis macularius og andre voksne, mellomstore gekkoer: halvvoksne til voksne sirisser, kakerlakker og melormer, av og til voksmøll.
  • Pogona vitticeps og andre mellomstore øgler: voksne sirisser, kakerlakker og gresshopper, dessuten grønt.
  • Store varaner: store insekter og hele byttedyr.

Mengden følger alderen og aktiviteten til dyret. Unge insektetende gekkoer fôres hver eller annenhver dag, voksne 2-3 ganger i uken, og gi så mye som dyret spiser på kort tid. Vurder hvordan dyret ser ut i kropp og hale, og følg veiledningen for arten framfor faste skjemaer.

Hele byttedyr som mus og rotter må ikke være tykkere enn dyrets kropp på det bredeste stedet. Gi dem nylig avlivet eller tint og lunket; levende gnagere kan bite og skade dyret. Tin ved romtemperatur eller i lunkent vann, aldri i mikrobølgeovn, bruk byttet samme dag, og frys det ikke på nytt. Regler for oppdrett og avliving av gnagere til fôr får du hos Fødevarestyrelsen.

Sirisser som ikke blir spist, fjernes i løpet av et par timer, særlig om kvelden (se avsnittet om risiko).

Sirisser, gresshopper og kakerlakker

Sirisser er det mest brukte fôrdyret og fås i mange størrelser. Acheta domesticus er den vanligste, men arten er utsatt for et virus som kan ta knekken på hele kolonier på kort tid. Gryllus bimaculatus og Gryllodes sigillatus er mindre utsatt, men kan også bære viruset. Sirisser vokser best ved 28-30 °C i en tørr, ventilert boks med eggkartonger som skjul, og for tett belegg øker smitten.

Gresshopper (Locusta migratoria, Schistocerca gregaria) har harde bakbein som fjernes til små dyr, men de er et godt, fettfattig fôr til agamer og kameleoner. De må ha det varmt, en høy boks og friskt gress.

Kakerlakker er et stabilt alternativ til sirisser:

  • Blaptica dubia kan ikke klatre på glatte flater og kan ikke fly, så de er lette å holde i en boks. De lukter og støyer mindre enn sirisser og lever lenger i fôrboksen.
  • Shelfordella lateralis er mindre og raskere og passer til mindre dyr, men klatrer bedre og rømmer lettere.
  • Blaberus giganteus og lignende store arter brukes til store øgler.

Kakerlakker ligner sirisser i næringsverdi og gut-loades på samme måte. De må ha stabil varme for å formere seg i godt tempo.

I begge gruppene fjernes døde dyr minst en gang i uken, og boksen holdes tørr. Fuktig bunn gir midd, mugg og vond lukt.

Melormer, zophobas, voksmøll og andre larver

Larver av biller og møll er enkle å oppbevare og brukes ofte som variasjon.

  • Tenebrio molitor utvikler seg raskest ved 25-30 °C. Larver som oppbevares kjølig, utvikler seg langsomt, men under 10 °C øker dødeligheten. Larver som skal stå mer enn et par uker, må ha kli eller havregryn og litt friskt grønt. Det harde skallet er vanskelig å fordøye for de minste dyrene.
  • Zophobas morio trives ved 25-32 °C og tåler ikke kjøling. Larver som skal forpuppe seg, holdes enkeltvis. Larvene er store og harde og passer til store dyr, ikke til unger.
  • Galleria mellonella holdes kjølig, så larvene ikke forpupper seg for raskt. De er fete og brukes bare som enkelte godbiter.
  • Larver av Hermetia illucens selges levende eller tørkede. Kalsium fra hele larver tas dårlig opp, så de er et supplement og ikke basisfôr.

Døde og mørkfargede larver kasseres. Voksmøll og zophobas er tilskudd til kosten, ikke basisfôr; melormer kan utgjøre en større del.

Bananfluer, spretthaler og skrukketroll

Små frosker og små gekkoer må ha små, bløte fôrdyr. Flere av dem er også en del av bioaktive terrarier.

  • Drosophila melanogaster (de flygeudyktige stammene) og den større Drosophila hydei dyrkes i kulturer ved romtemperatur. Ved 25 °C går det rundt 10 dager fra egg til flue hos D. melanogaster; D. hydei er langsommere, og kjøligere kulturer utvikler seg langsommere. Hold flere kulturer i gang med jevne mellomrom, så det alltid er nye fluer, og kast kulturer med midd eller mugg.
  • Spretthaler (Folsomia candida og andre arter) holdes på fuktig underlag med trekull eller bark og fôres med gjær eller korn. De er fôr til nyforvandlede frosker og rengjøringshjelp i terrariet, og når de først er etablert i bunnen, blir de der.
  • Skrukketroll (Porcellionides pruinosus, Armadillidium vulgare) spiser avfall og formerer seg godt, og de små ungene er fôr til små salamandere og gekkoer. De må ha fuktig bunn og et skjul av bark eller blader.

Spretthaler og skrukketroll til terrarier selges og sendes over hele Europa, og med kulturene og med planter følger ofte tropiske smådyr som snegler, flatormer og tusenbein. Hold boksene lukket, og kast aldri kulturer, jord eller rester ut i naturen.

Avl av fôrdyr hjemme

Avl sparer penger, gir ferskere fôr og gjør det mulig å gut-loade presist. Hver art har sine fordeler og begrensninger.

  • Blaptica dubia er den enkleste: en lukket boks med eggkartonger, stabil varme, tørt fôr og litt frukt eller grønt. Hunnene føder levende unger, og en koloni med få hanner og mange hunner vokser langsomt, men stabilt. Fra nyfødt nymfe til voksen går det flere måneder.
  • Tenebrio molitor må ha et brett med kli eller havregryn, eggkartonger eller papir og en stabil temperatur på 25-30 °C. Larver, pupper og biller holdes i hvert sitt brett. En generasjon tar flere måneder.
  • Acheta domesticus og Gryllus bimaculatus må ha et fuktig eggleggingsunderlag av jord eller kokosfiber og 28-30 °C. De støyer og lukter en del. Utbyttet er stort, men kolonien kan bryte sammen av virus eller fukt.
  • Zophobas morio må ha 25-32 °C og kli med grønt; larvene forpupper seg når de holdes enkeltvis.
  • Drosophila og spretthaler gir ferske små fôrdyr på noen få uker, men krever nye kulturer med faste mellomrom.

Hold alltid kolonien lukket, og bruk ikke kjøkkenrester som kan ha sprøytemidler eller mugg.

Avl krever plass, litt tid hver uke og et sted der lukt og støy ikke sjenerer. Regn ut hvor mange fôrdyr som går i uken, og kjøp fôr ved siden av mens kolonien vokser; det går ofte flere måneder før den gir et stabilt overskudd.

Risiko: bitt, rømming og sykdom

Fôrdyr er ikke ufarlige.

  • Bitt: Sirisser, zophobas og store kakerlakker kan bite dyr som sover eller ikke kan flytte seg. Bitt i hud og øyelokk gir sår og infeksjoner, særlig hos nattaktive gekkoer, unge dyr og dyr som er syke eller skal skifte hud. Fjern uspiste sirisser før kvelden, ikke gi levende gnagere, og se etter sår på hode og tær.
  • Rømming: Sirisser hopper og klatrer, gresshopper flyr, og Shelfordella lateralis klatrer lett. En boks med fint nett og tettsluttende lokk forebygger problemet. Fôrdyr som slipper unna, kan danne kolonier i hjemmet. Slipp aldri fôrdyr ut i naturen.
  • Sykdom: Døde dyr og skitne fôrbokser gir bakterier, sopp og midd. Ville insekter kan bære parasitter, så bruk ikke insekter fra jorder, hager eller strender. Tette siriss-kolonier er utsatt for virus.
  • Feilernæring: En ensidig kost med én type fôrdyr gir mangel på noen næringsstoffer og for mye av andre. Voksmøll og zophobas gir lett fedme.
  • Allergi: Støv og skall fra insekter kan gi allergi hos mennesker. Bruk maske og hansker hvis du reagerer.

Blir et dyr bitt, renses sårene og holdes under oppsyn. Ved tegn på infeksjon, hevelser eller sløvhet må dyret til en veterinær som kjenner krypdyr og amfibier.

Kilder

  1. Complete nutrient content of four species of commercially available feeder insects fed enhanced diets during growth. Zoo Biology, 2015
  2. Effects of Two Different Dietary Calcium Concentrations on Bone Density and Skin Microbiome in Lemur Tree Frogs (Agalychnis lemur). Animals, 2026
  3. Digestibility of black soldier fly larvae (Hermetia illucens) fed to leopard geckos (Eublepharis macularius). PLOS ONE, 2020
  4. Management and Husbandry of Reptiles. Merck Veterinary Manual, 2026
  5. Leopard Geckos: Care and Feeding. VCA Animal Hospitals
  6. Bearded Dragons: Feeding. VCA Animal Hospitals
  7. Effects of Temperature and Density on House Cricket Survival and Growth and on the Prevalence of Acheta Domesticus Densovirus. Insects, 2023
  8. Tissue tropism and viral levels of Acheta domesticus densovirus throughout the house cricket production. Current Research in Insect Science, 2026
  9. Pupal Development and Adult Acclimation Temperatures Influence the Cold and Heat Tolerance in Tenebrio molitor. Insects, 2025
  10. Optimization of Feed Formulation, Feeding Rate, and Plant-Based Supplements for Efficient Rearing of the Superworm Zophobas morio Under Tropical Conditions. Insects, 2026
  11. Exploring the versatility of Drosophila melanogaster as a model organism in biomedical research: a comprehensive review. Fly, 2025
  12. Undesirable immigrants: hobbyist vivaria as a potential source of alien invertebrate species. PeerJ, 2019
Fant du en feil? Foreslå en rettelse

Skriv hva som er feil, og hva som bør stå. Vi leser alle forslag og retter når vi har sjekket dem.