Adelphobates quinquevittatus
Adelphobates quinquevittatus er en veldig liten, lakkblank svart pilgiftfrosk på 14-16 mm med hvite striper og grå, grønnaktige eller oransje ben. Den lever i løvlaget i regnskogen i Madeira-elvas nedbørfelt i det sørlige Amazonas og holdes bare sjelden. Det finnes svært lite kunnskap om stellet.
Om arten
Adelphobates quinquevittatus er en veldig liten pilgiftfrosk på 14-16 mm fra snute til kloakkåpning. Grunnfargen er skinnende lakkert svart med tre hvite striper på ryggen og en i hver side. Beina er grå, grønnaktige eller oransje med svarte flekker. Arten varierer veldig lite.
Arten ble beskrevet av Franz Steindachner i 1864 som Dendrobates quinquevittatus, og typelokaliteten er Salto de Jirau i Rondônia. Navnet ble i mange år brukt om flere forskjellige arter fra Brasil, Peru og Ecuador. Først en nybeskrivelse i 1990 avgrenset arten klart, og mange eldre funn hører i virkeligheten til Ranitomeya ventrimaculata. Slekten Adelphobates ble opprettet i 2006, og søsterarten er Adelphobates castaneoticus.
Arten holdes bare sjelden, og det finnes svært lite kunnskap om stellet. Temperament, levealder og kjønnsforskjeller er ikke dokumentert; levealderen i boksen er et anslag. Tallene for avl er lånt fra Adelphobates galactonotus.
Pilgiftfrosker danner ikke giften selv, men tar opp alkaloider fra byttedyr i naturen. Styrken hos A. quinquevittatus er ikke dokumentert, og angivelsen mild er et anslag etter de nærmeste slektningene. Oppdrettede dyr som fôres med bananfluer og spretthaler, har ingen nevneverdig gift. Vask hendene før og etter kontakt med terrariet.
Utbredelse og leveområde
Adelphobates quinquevittatus finnes i det sørlige Amazonas-bassenget i Madeira-elvas nedbørfelt i det vestlige Brasil, i delstatene Rondônia og Amazonas. Typelokaliteten er Salto de Jirau i Rondônia. Funn fra Peru (omkring Iquitos) og Bolivia (Pando) er usikre, og de er ikke regnet med i kartets land. Arten finnes blant annet i Guajará-Mirim-parken i Rondônia.
Truslene er skogrydding til jordbruk, gruvedrift, skogbranner og vannkraftdammer. Arten regnes ikke som truet.
Naturlig utbredelse: Brasil. Prikkene er registrerte funn fra GBIF og kan omfatte dyr i fangenskap og innførte bestander. Se arten på GBIF
Leveområde
Adelphobates quinquevittatus er dagaktiv og lever i løvlaget i fuktig lavlandsregnskog, bare sjelden høyere oppe i vegetasjonen. Føden er først og fremst maur og termitter.
Klimaet i Rondônia og det sørlige Amazonas er tropisk varmt og fuktig med en tørrere periode en del av året.
Hannene kaller i yngletiden, mens hunnene ikke kaller. Rumpetrollene klekkes etter 10-14 dager og bæres enkeltvis til små vannsamlinger, for eksempel i bromelier, trehull og tomme paranøttskall, der de lever av insektlarver, andre rumpetroll og plantemateriale.
Stell
Terrariet
Det finnes svært lite kunnskap om stellet av Adelphobates quinquevittatus. Arten lever i løvlaget i et varmt og fuktig lavlandsklima. Temperatur, luftfuktighet og fôr nedenfor er verdiene som anbefales for arten, mens tallene for avl er lånt fra de nært beslektede Adelphobates castaneoticus og Adelphobates galactonotus.
To voksne dyr kan holdes i et terrarium på minst 45 × 45 × 45 cm. Arten er liten og lever på bakken, så gulvarealet er viktigere enn høyden. Bruk et levende, beplantet terrarium med drenslag, fiberduk, fuktig substrat og et tykt løvlag som froskene kan gjemme seg i. Gi flere skyggefulle skjul av kork, røtter og planter.
Sørg for god ventilasjon, og tett alle sprekker, for froskene er veldig små. La terrariet gå seg til, og bygg opp en bestand av spretthaler og skrukketroll før froskene kommer inn. Hold ikke forskjellige arter sammen, og ha et ekstra, innkjørt terrarium klart til å skille dyr fra hverandre.
Les mer: Luftfuktighet, sprøyting og ventilasjon Les mer: Terrarieoppsett og bioaktiv bunn
Temperatur
Dagtemperaturen skal ligge på 24-27 °C, og om natten faller den 3-4 °C, til 20-24 °C. Svingningen over året skal være liten, 1-2 °C. Det passer med lavlandsklimaet i Rondônia.
Det skal ikke være noe solpunkt og ingen varmelampe. Varme er den største faren for små frosker i lukkede terrarier, og temperaturer over omtrent 28 °C er farlige. Mål temperaturen i froskenes høyde, og sørg for at terrariet kan kjøles ned om sommeren. Det er ingen vinterdvale, men terrariet holdes litt tørrere om vinteren.
Les mer: Vinterdvale og årstider
Luftfuktighet og dusjing
Luftfuktigheten skal være omtrent 70-80 % midt på dagen og tett på 100 % morgen og kveld, og løvlaget og substratet skal være fuktig hele tiden. Et regnanlegg og en tåkemaskin på timer er det enkleste; ellers sprøytes det en eller to ganger om dagen med regnvann eller osmosevann. Sørg for ventilasjon, slik at luften ikke blir stillestående, men la aldri løv og skjul tørke ut: veldig små frosker tørker raskt ut.
Om vinteren holdes terrariet litt tørrere. Når sprøytingen deretter økes kraftig, etterligner det skiftet fra tørketid til regntid og kan sette i gang avlen.
Vann og vannkvalitet
En vannskål er ikke nødvendig med mindre man vil ha yngel. Froskene får fuktigheten fra sprøyting og det fuktige løvet. Amfibier tar opp vann og stoffer gjennom huden, så bruk bare regnvann eller osmosevann til sprøyting, og unngå rengjøringsmidler og såpe i terrariet.
Til yngel kan man sette frem små, glatte vannbeholdere som ligner de vannfylte nøttene og bromeliene i naturen: et kokosskall, en liten keramikkopp eller en filmboks med 2-5 cm vann. Hold vannet rent. Rumpetrollene spiser hverandre, så hver beholder skal bare ha ett rumpetroll.
Lys og UVB
Gi 10-12 timers lys om dagen med lysstoffrør eller LED til plantene. I naturen lever arten i skyggen under skogens kroner, så lyset skal gi plantene nok til å gro uten å varme opp terrariet. UVB er ikke dokumentert som nødvendig for arten; svak UVB er valgfritt. Sørg for rikelig med skygge, slik at froskene selv kan velge.
Fôring
A. quinquevittatus lever i naturen mest av maur og termitter. I fangenskap fôres den med små bananfluer (Drosophila melanogaster), spretthaler, mikrosirisser, små voksmøllarver, siktet engplankton og små skrukketroll. Froskene er veldig små, så fôrdyrene må være tilsvarende små.
Fôr annenhver til hver tredje dag, så mange fôrdyr som froskene spiser i løpet av et par timer, og fjern fôr som ikke er spist. Pudre fôrdyrene lett med et kalktilskudd og av og til med et vitamintilskudd. Hold egne fôrkulturer, slik at det alltid er ferske dyr. Unger fôres hver dag. Mengder er ikke dokumentert for arten, så følg dyrenes form: en rund, men ikke feit, frosk er sunn.
Atferd og håndtering
A. quinquevittatus er dagaktiv og lever mest i løvlaget. Temperament og territorieatferd er ikke dokumentert. Slektningen A. galactonotus kan bli aggressiv mot artsfrender når den blir kjønnsmoden, så hold høyst et par, og ha et ekstra terrarium klart.
Hannen kaller i yngletiden. Frosker bør så vidt mulig ikke håndteres: huden er tynn og følsom, og håndtering stresser dyrene. Når terrariet skal rengjøres, flyttes froskene med et rent plastbeger i stedet for med hånden. Vask alltid hendene før og etter.
Avl
Kjønnsmodning og kjønnsbestemmelse
Kjønnsforskjeller og alder ved kjønnsmodenhet er ikke dokumentert for arten. Bare hannen kaller, så et dyr som kaller, er en hann, og et dyr som legger egg, er en hunn. Hos slektningen A. castaneoticus er hunnene litt større, og kjønnsmodenheten inntreffer etter 5-7 måneder. Kjøp flere dyr, slik at sjansen for å få begge kjønn øker.
Parring
Paringen er ikke beskrevet i detalj. Hannene kaller på hunnene i yngletiden. En litt tørrere periode om vinteren etterfulgt av kraftig sprøyting kan sette i gang avlen; gå aldri så langt at froskene tørker ut. Avl i fangenskap er sjelden og ikke nærmere beskrevet.
Egg og rumpetroll
Hunnen legger eggene på løv på bakken. Antallet per legging er ikke dokumentert; boksens 4-8 egg er lånt fra A. galactonotus. Etter klekkingen bæres rumpetrollene enkeltvis til små vannsamlinger, i naturen i bromelier, trehull og paranøttskall. Opplysningene om hvem som bærer dem, varierer mellom hunnen og begge foreldrene; hos A. castaneoticus er det hannen, som også vokter eggene.
Rumpetrollene lever av insektlarver, andre rumpetroll og plantemateriale, så hvert rumpetroll skal ha sin egen beholder. Fôr med fiskefôr, mygglarver og alger. Vannet skal være rent og ha samme temperatur som terrariet.
Metamorfose
Rumpetrollene klekkes etter 10-14 dager. Larvetiden er ikke dokumentert; boksens 60-90 dager er lånt fra A. galactonotus. Når forbena kommer frem, skal rumpetrollet ha lavt vann og lett adgang til land via et skrått stykke kork eller bark. Flytt det til et fuktig, innkjørt oppdrettsterrarium når halen er nesten oppsugd.
Oppdrett av unger
De nyforvandlede ungene er veldig små. Hold dem i et lite, innkjørt terrarium med fuktig løv og mange skjul. De skal ha spretthaler og tar etter omtrent en uke også de minste bananfluene. Fôr hver dag, og gi tilskudd av kalk og vitaminer noen ganger i uken. Vekst og tidspunkt for omplassering er ikke dokumentert for arten. Hold ungene adskilt fra voksne til de er nesten utvokste.
Helse og vanlige feil
Det er ikke dokumentert noen sykdomsliste for arten, så stellet følger det som gjelder pilgiftfrosker generelt. De viktigste fallgruvene er:
- Overoppheting. Temperaturer over omtrent 28 °C er farlige. Mål temperaturen i froskenes høyde.
- For tørt terrarium. Veldig små frosker tørker raskt ut. Sprøyt daglig, og hold løvlaget fuktig.
- Mangel på kalk og vitaminer. Pudre fôrdyr fra kulturer med et tilskudd.
- Stress og aggresjon. Skill dyr fra hverandre ved jaging og slåssing.
- Dårlig vann og urene redskaper. Bruk rene redskaper, og skift vann i yngelbeholdere ofte.
Kontakt en veterinær med kunnskap om amfibier hvis en frosk slutter å spise, går ned i vekt, sitter slapp eller har sår eller misfarget hud. Hold nyinnkjøpte dyr adskilt i 30-45 dager.
Spør alltid dine kloke bekjente
Veiledningen er et godt sted å begynne, men den kan ikke erstatte erfaring. Dyr er forskjellige, og mye av det viktigste lærer man av dem som har holdt arten i årevis. Snakk med en oppdretter, en erfaren holder eller en veterinær med kunnskap om krypdyr og amfibier før du skaffer deg dyret - og igjen hvis noe virker galt.
Kilder
- Adelphobates quinquevittatus. Wikipedia
- Adelphobates quinquevittatus (deutsch). Wikipedia
- Adelphobates quinquevittatus (português). Wikipedia
- Adelphobates (slægtsartikel). Wikipedia
- Adelphobates quinquevittatus (Steindachner, 1864). GBIF
- Brazil-nut poison frog (Adelphobates castaneoticus). Wikipedia
- Adelphobates quinquevittatus (artsbeskrivelse, DendroBase). DendroBase, 2026
- Beginner's Guide To Poison Frog Care. Reptiles Magazine (Esmie Lueras), 2025