Vinterdvale og årstider
Hvem som trenger vinterdvale, hvordan dyret forberedes, nedkjøles og vekkes, og hvordan tørketid og regntid brukes hos tropiske arter. For holdere av landskilpadder, ørkenøgler, salamandere og tropiske krypdyr og amfibier.
Hvem trenger vinterdvale
Vinterdvale er en naturlig hvile hos arter fra områder med en kald årstid. Kravet følger opprinnelsen til arten og ikke gruppen: to nært beslektede arter kan ha vidt forskjellige behov, og samme art kan ha forskjellig behov alt etter hvor i utbredelsesområdet dyret stammer fra. Veiledningen for arten på siden avgjør om vinterdvale er nødvendig, valgfri eller direkte skadelig.
Det finnes tre hovedgrupper.
- Nødvendig eller sterkt anbefalt: tempererte landskilpadder som Testudo hermanni, Testudo graeca og Testudo horsfieldii, og tempererte salamandere og padder som Salamandra salamandra. Her hører en kald årstid med til livssyklusen.
- Valgfri: ørkenøgler fra områder med kalde vintre, for eksempel Pogona vitticeps. Vinterdvalen kan fremkalles lett, men dyret kan også holdes aktivt hele året med vanlig belysning og varme.
- Må ikke i vinterdvale: tropiske arter. Tropiske landskilpadder som Stigmochelys pardalis og Centrochelys sulcata kan ikke gjennomføre en kald vinterdvale og må ha varme og lys hele året. Det samme gjelder de fleste tropiske gekkoer, kameleoner, pilgiftfrosker og varaner.
Artsbestemmelsen må være sikker før et dyr sendes i vinterdvale. Hos landskilpadder avhenger en trygg vinterdvale av både art og geografisk opprinnelse, og et dyr som er solgt under feil artsnavn, kan komme til skade. Er arten eller opprinnelsen usikker, er det riktige valget å holde dyret våkent og fôret hele vinteren.
Dyr som er syke, har vært syke nylig, er undervektige eller er nylig ervervet, skal ikke i vinterdvale. Dvalen belaster kroppen hardt, og et dyr uten reserver eller med en pågående infeksjon klarer den ikke. I tvil holdes dyret våkent og fôret til det er undersøkt og i god form.
Forberedelse: helsesjekk og vekt
Forberedelsen begynner på sensommeren, uker før temperaturen senkes. Dyret må være i full form, og kontrollen må skje i god tid, så det er tid til å behandle et funn. Ved tvil kontaktes en veterinær med erfaring med krypdyr eller amfibier.
En helsesjekk før vinterdvale omfatter:
- øyne og nese: ingen hevelse, utflod eller vedvarende snue
- munn: ingen gulaktige, ostelignende belegg eller blødende områder
- hale og kloakkområde: ingen utflod, ingen kraftig lukt
- skjold eller hud: ingen bløte, fuktige eller vondtluktende områder
- bein og ledd: ingen knuter eller hevelser
- ører hos skilpadder: trommehinnene skal være flate eller lett innoverbuede
- en fersk avføringsprøve til undersøkelse for parasitter hos veterinæren
Vekten er den viktigste enkeltopplysningen. Dyret veies og måles med samme redskap og samme metode hver gang. Hos Testudo hermanni og Testudo graeca (også formen ibera) kan vekten settes i forhold til lengden på ryggskjoldet, målt i en rett linje og ikke over krumningen. Et mål over krumningen gir et falskt, for lavt forhold. Forholdet gjelder bare disse artene. Hos Testudo horsfieldii og Testudo marginata gir det et villedende resultat og må ikke brukes. Selv hos de riktige artene er forholdet bare et grovt mål som kan gi et misvisende bilde av det enkelte dyret. En vurdering av kondisjonen hos en veterinær, der muskler og fett på bein og hals kjennes og sees, er et viktig supplement.
En full blære forvrenger veiingen. Gir veiingen et uventet resultat, veies dyret igjen noen dager senere. En hunn som ikke spiser, men fortsatt veier mye, kan bære egg. Et dyr som er tydelig overvektig, bør undersøkes hos veterinæren, hos hunner med røntgen.
Fettreservene og vannreservene er det dyret lever av under dvalen. Er de for små, bruker kroppen først fettet i muskler og organer og deretter resten, og dyret dør av sult eller uttørking. Små dyr har færrest reserver, og for dem er en lang vinterdvale farligst. Er dyret for lett, er svaret ikke å prøve likevel, men å holde det våkent og fôret med lys og varme hele vinteren.
Vekten føres i en loggbok sammen med dato, så utviklingen kan følges fra år til år.
Nedtrapping og faste
Vinterdvalen settes ikke i gang med ett enkelt skifte. Dyret trappes ned over uker, så tarmen er tom, og kroppen har tid til å omstille seg.
I naturen utløses vinterdvale av lavere temperatur, kortere dager og lavere sol. Skilpadder blir mindre aktive og mister interessen for mat. Nedtrappingen etterligner det: daglengden og varmen senkes gradvis, mens dyret holdes uten fôr.
Lengden på fasten avhenger av størrelsen, fordi stor føde tar lengre tid å tømme ut:
- under 1 kg: omtrent 2 uker
- 1-1,5 kg: omtrent 3 uker
- 2-3 kg: omtrent 1 måned
Fasten må ikke være kortere enn 2 uker, heller ikke for de minste. Under fasten holdes temperaturen over 13 °C i minst 2 uker etter siste måltid, så maten kan fordøyes. Det farligste man kan gjøre, er å sende et dyr direkte fra en varm og fôret tilstand til en temperatur under 10 °C. Da ligger det halvfordøyd føde i tarmen som kan gjære og avgi farlige gasser og giftstoffer.
Skilpadder tilbys ikke føde, men må drikke. De legges i et brett med ca. 25 mm tempert vann, ca. i hodehøyde, 3-4 ganger i uken. Det sikrer væske til dvalen og skyller urinsyre ut av blæren. For de minste dyrene brukes mindre vann.
Hos Pogona vitticeps i lett vinterdvale brukes et lignende forløp: varme og lys senkes i omtrent 2 uker, og dyret får ikke fôr. Deretter slukkes alle varme- og UV-lamper, og dyret hviler i omtrent 8 uker ved omtrent 12 °C. I naturen graver dyrene seg ned i jorda eller søker ly i veltede stammer, så gi et dypt underlag eller et lunt skjul.
Hos tempererte salamandere og padder senkes temperaturen gradvis, og fôret stoppes når dyret slutter å spise. Fuktigheten holdes høy hele veien, så huden ikke tørker ut. Temperatur og varighet står i veiledningen for arten.
Temperaturer og metoder
Temperaturen er det viktigste tallet under vinterdvalen. Den må være lav nok til å holde stoffskiftet nede og høy nok til at dyret ikke fryser.
Landskilpadder fra Middelhavsområdet har vinterdvale best ved 4-6 °C, så tett på 5 °C som mulig, både dag og natt. Når temperaturen nærmer seg 10 °C, begynner stoffskiftet å komme tilbake, og dyret bruker fett og energi i et tempo som kan tømme reservene. Frost er livsfarlig: selv et kort øyeblikk ved 0 °C gir frostskader som raskt kan bli dødelige. Grip inn hvis temperaturen nærmer seg 2,5 °C eller holder seg over 10 °C over lengre tid.
Det finnes tre metoder.
- I jorda: bare egnet i sandholdig, godt drenert jord og best i et tørt drivhus. Dyret kan ikke ses til, og gnagere og fuktighet er risikoer.
- I boks: den tradisjonelle metoden. Boksen i skur, loft eller kjeller er utsatt for svingninger som lett går over 10 °C eller under frysepunktet.
- I kjøleskap: en temperaturstyrt løsning som er den sikreste av de tre når den er riktig satt opp.
Kjøleskapsmetoden brukes bare med et kjøleskap uten fryser (et drikkevarekjøleskap er best), fordi en termostatfeil i et kombinasjonsskap kan gi minusgrader. Skapet må ikke stå i et uoppvarmet rom der kulden kan overgå den egne kjølingen til skapet. Dyret plasseres i en åpen plastbeholder med lett jord og sand, så det kan grave seg ned, og beholderen settes midt på en hylle, med en isolerende avstandsholder, for eksempel tykk isopor, mot kjøleflatene. Tomme rom fylles med vannflasker som stabiliserer temperaturen. Døra åpnes kort annenhver dag, så det kommer ny luft inn, eller en liten luftpumpe føres inn gjennom tetningslisten.
Temperaturen overvåkes med to uavhengige termometre, fordi et enkelt termometer kan vise feil eller gå i stykker. I en boks sitter de utenfor boksen: en sonde helt inne ved dyret er et godt supplement, men ikke det man styrer etter, for når den viser for lav temperatur, kan det være for sent. I et kjøleskap sitter den ene føleren på underlaget ved dyret og den andre fritt i luften; den frie føleren svinger mest. Det må finnes en plan for strømbrudd.
Lengden på vinterdvalen er minst 8-10 uker for små skilpadder og høyst 16 uker, selv for svært store dyr.
Kontroll under vinterdvalen
En vinterdvale er ikke noe dyret kan settes bort til og glemmes. Temperaturen overvåkes løpende, og dyret veies med jevne mellomrom.
Vekttapet under dvalen er lavt. Mister en skilpadde mer enn omtrent 1 % av vekten på en måned, avbrytes vinterdvalen. Det samme gjelder hvis dyret har tisset: da er uttørkingen i gang, og dyret vekkes, drikker og overvintres varmt og lyst resten av perioden. Det må være særlig oppmerksomhet på plutselige temperaturfall om natten i desember, januar og februar.
Dyr kan flyttes under vinterdvalen uten skade. Skulle temperaturen komme utenfor det trygge området, må dyret straks flyttes til et sted med sikre forhold. Isolering utsetter bare når kulden når dyret, og den stopper den ikke.
Beholderen må være gnagersikker. Rotter og mus angriper dyr i dvale, og skadene på hale og bein er ofte fatale. Beholderen kan plasseres i et sveiset trådbur. Skur, loft og uthus er særlig utsatt.
Den såkalte dobbeltboksen er en god løsning uten kjøleskap: en mindre boks midt i en større, der mellomrommet fylles med strimlet papir eller flis. Halm og høy unngås, fordi de ofte inneholder muggsporer.
Skilpadder holdes adskilt fra hverandre under vinterdvalen og i 4-6 uker etter oppvåkningen. Immunforsvaret er svekket ved lav temperatur, og infeksjoner som herpesvirus kan spre seg lett.
Unge dyr er svært følsomme for plutselige temperatursvingninger. De kan graves ned i et tykt lag underlag i et brett, så de selv regulerer fuktighet og temperatur, og brettet settes i det temperaturstyrte miljøet.
Hos salamandere og padder kontrolleres fuktighet og temperatur jevnlig, og dyrene ses til uten å bli forstyrret mer enn nødvendig.
Oppvåkning
Oppvåkningen er den mest sårbare fasen. Dyret er svekket, har lave energireserver og et lavt antall hvite blodceller og er utsatt for infeksjon.
Skilpadder vekkes når temperaturen nærmer seg 10 °C, eller når tiden for vinterdvalen er omme. Når temperaturen stiger, kan man høre de første bevegelsene i boksen. Boksen flyttes til et moderat varmt rom, og etter ca. en time legges dyret i et varmt og lyst miljø på rundt 25 °C. En reflektorlampe på 150 W ca. 40 cm over dyret gjør stor forskjell. Dyret må kunne nå en kroppstemperatur på minst 30 °C, og et oppvarmet rom er ikke nok uten en lampe.
Vannet kommer før føden. Dyret legges i et brett med ca. 25 mm tempert vann og skylles med vann over hode og skjold. Å drikke er viktigere enn å spise de første dagene, fordi uttørking og toksiner i blæren må ordnes først. Glukose i drikkevannet (ca. 2 teskjeer per 250 ml, 10-20 ml per dag til en mellomstor skilpadde) kan heve energinivået i høyst 4-5 dager.
Alle skilpadder må spise innen en uke etter oppvåkningen. Gjør de ikke det, må en veterinær med erfaring med krypdyr undersøke dyret. Årsaken er enten sykdom, for eksempel frostskader, eller en stellfeil, oftest manglende varme og lys.
Et dyr som våkner for tidlig, skal ikke tilbake i vinterdvale. Når temperaturen nærmer seg eller overstiger 10 °C, holdes det våkent og fôret. Å sende det tilbake kan koste dyret livet.
Hos Pogona vitticeps går man tilbake til full sommer: 13 timer lys, rundt 22 °C i rommet og tilgang til en varmelampe. Hos tempererte salamandere heves temperaturen gradvis, og først når dyret igjen er aktivt, tilbys fôr.
Tørketid og regntid hos tropiske arter
Tropiske arter har ikke en vinter, men mange har en tørketid og en regntid som styrer matetilgang, aktivitet og formering. Sesongrytmen er ikke en dvale, men en variasjon i fuktighet, regn, daglengde og i noen tilfeller temperatur.
Skiftet kan brukes i stellet. En tørkeperiode med mindre sprøyting og litt lavere luftfuktighet etterfulgt av en regntid med hyppig sprøyting og høy luftfuktighet kan stimulere formering hos mange pilgiftfrosker, kameleoner og gekkoer. Detaljene og tallene er forskjellige fra art til art og står i den enkelte veiledningen. Er de ikke oppgitt, bør rytmen ikke finnes på. Endringene gjøres gradvis, og dyret må alltid ha tilgang til drikkevann og et fuktig tilfluktssted.
Forskjellen mellom en tørr og en våt tid må ikke forveksles med vinterdvale. Dyret må fortsatt kunne varme seg, spise og drikke. Temperaturen i terrariet holdes innenfor det normale spennet til arten. Hos noen arter hører en litt kjøligere tørketid med, men bare når veiledningen for arten sier det.
Hos amfibier fra tropisk regnskog er regntiden utløseren for yngelpleie og egglegging. Rumpetroll og egg krever vann i denne perioden, og endringene gjøres med regnanlegg eller tåke, ikke ved å endre temperaturen markant.
Sesongrytmen er et verktøy for formering. Forsøk bør bare gjøres med friske dyr i godt hold, og endringene må kunne føres tilbake hvis dyret reagerer med stress, tap av appetitt eller vekttap.
Les mer: Luftfuktighet, sprøyting og ventilasjon Les mer: Oppdrett av rumpetroll
Kilder
- Safer Hibernation and Your Tortoise (Highfield, Highfield). Tortoise Trust, 2011
- Waking the sleeping dragon: gene expression profiling reveals adaptive strategies of the hibernating reptile Pogona vitticeps. BMC Genomics, 2019
- Body condition scoring facilitates healthcare monitoring in Hermann's Tortoises (Testudo hermanni ssp.). PLoS ONE, 2024
- Veterinary medicine in reintroduction and reinforcement of the European pond turtle Emys orbicularis: a review. BMC Veterinary Research, 2025