Inkubasjon av egg
Fra eggleggingsboks til klekking: håndtering av egg, inkubator og substrat, temperatur og fuktighet, temperaturavhengig kjønnsbestemmelse, egg hos dagekkoer, lange rugetider og ungenes første tid. For holdere som vil oppdrette eggleggende gekkoer og andre krypdyr.
Eggleggingsboks og egglegging
Hunner av de fleste eggleggende gekkoer legger ikke på tilfeldige steder, men søker et fuktig, løst og mørkt sted å grave. Mangler det, kan hun holde eggene tilbake, og det kan ende i eggbinding, som krever veterinær. Ro og et egnet underlag er de viktigste forebyggende tiltakene. Eggleggingsboksen må derfor stå i terrariet før hunnen blir drektig, og ikke først når buken er tydelig rund.
En eggleggingsboks er en plastboks med lokk og et hull i lokket eller siden som hunnen kan krype inn gjennom. Bunnen fylles med fuktig vermikulitt, kokosmuld eller sphagnum, dypt nok til at hun kan grave en hule. Substratet må holde formen når det klemmes, uten at det drypper vann. Sett boksen i et mørkt hjørne, eller dekk den til.
Eublepharis macularius legger 1-2 egg per kull og bruker ellers bunnen eller et av skjulene. Correlophus ciliatus og Mniarogekko chahoua graver eggene ned i boksen eller i bunnen under en plante. Dagekkoer legger eggene sine i hulrom, se avsnittet om dagekkoer lenger ned.
Tegn på at en hun snart skal legge, er en rund buk der eggene ofte kan anes gjennom huden, redusert appetitt og gravende uro. Sjekk boksen hver dag i sesongen, og ta eggene ut samme dag som de blir funnet, så de ikke tørker ut eller blir kalde. Eggene krever mye kalk: Gi hunnen kalk og rikelig med fôr hele sesongen etter veiledningen for arten, og stopp avlen hvis hun går ned i vekt. En hun med kalkmangel legger bløte, deformerte egg eller holder dem tilbake.
Les mer: Kalk, vitaminer og tilskudd Les mer: Typiske sykdommer og tegn på sykdom
Håndtering av egg: ikke vend dem
Egget må ligge slik det ble lagt. Hos krypdyr fester fosteret seg kort tid etter egglegging til innsiden av skallet på oversiden av egget. Hvis egget vendes, kan fosteret rives løs eller trykkes av plommen, og det dør ofte. Derfor merkes oversiden før egget løftes, og merket må vende opp hele rugetiden.
Praktisk gjør du det slik:
- Merk oversiden med en myk blyant, ikke med kulepenn eller tusj.
- Løft egget med rene, fuktige fingre eller en skje uten å vri på det.
- Legg egget i en fordypning i substratet, så det ligger halvt til to tredjedeler nede, og ikke dekk toppen.
- Legg eggene med 1-2 cm mellomrom, så et muggent egg ikke smitter de andre.
Egg som klistrer seg sammen, skilles ikke. Skallet varierer: Eublepharis macularius og Correlophus ciliatus legger hvite, bløte og læraktige egg, mens Mniarogekko chahoua legger egg med et uvanlig kraftig forkalket skall, og dagekkoer legger hardskallede egg.
Egg som faller sammen og blir gule, brune eller muggne, er som regel ubefruktede eller døde. La dem likevel ligge til det er sikkert, for misfargede egg kan fortsatt klekkes. Fjern bare egg som tydelig er døde og går i forråtnelse, og ikke rist nabo-eggene. Gjennomlysning med en liten lommelykt kan etter et par uker vise blodårer i et befruktet egg; gjør det kort og uten å vri på egget.
Inkubator og substrat
Inkubasjon kan foregå i en ferdig inkubator eller i en hjemmebygd, isolert boks med varmekilde og termostat. Temperaturen må være stabil, helst innenfor ± 0,5 °C. Ikke-regulerte varmekilder, som en lampe eller en radiator, svinger for mye. Mål temperaturen med et digitalt termometer der føleren ligger blant eggene, og kontroller det mot et annet termometer, for noen få graders avvik betyr noe for både rugetid og kjønn.
Eggene ligger i en liten plastboks med lokk og et par små luftehull. Substratet må holde på fuktighet uten å være vått:
- Vermikulitt: et lett, porøst mineral og det mest brukte substratet. Blandes med omtrent like deler vann etter vekt; spennet går fra litt mindre til litt mer vann enn vermikulitt.
- Perlitt: ligner vermikulitt, men holder mindre vann. Brukes alene eller blandet med vermikulitt.
- Kunstige, granulerte inkubasjonssubstrater: holder fuktigheten stabil og er lette å styre.
- Sphagnum: holder på mye fuktighet og kan blandes inn eller legges ved kanten.
Fuktigheten styres best etter vekt. Vei boksen med substrat og vann ved start, vei den igjen hver uke, og tilsett vannet som er fordampet, ved kanten av boksen. Sprøyt aldri direkte på eggene. Når boksen likevel åpnes, får eggene frisk luft.
Bløte, læraktige egg tar opp vann fra substratet og sveller under rugingen, så de krever jevn og ganske høy fuktighet. Hardskallede egg tar ikke opp vann på samme måte og klarer seg med lavere fuktighet; eggene til dagekkoer passer ved en luftfuktighet rundt 60 % i boksen.
Les mer: Varme og temperatur Les mer: Luftfuktighet, sprøyting og ventilasjon
Temperatur og rugetid
Temperaturen bestemmer hvor raskt fosteret utvikler seg, og hvor mange egg som klekkes. Hver art har sitt eget spenn, og lavere temperatur gir alltid lengre rugetid:
- Eublepharis macularius: 26-32 °C. Rugetiden er 35-89 dager, og ved 28-30 °C vanligvis 50-60 dager. Under omtrent 23 °C kan fostrene dø.
- Correlophus ciliatus: 22-26 °C. Ved 25-26 °C klekkes eggene etter rundt 60-70 dager, ved 22 °C etter opptil 120 dager. Over 28 °C dør fostrene lett.
- Mniarogekko chahoua: 22-26 °C og vanligvis 65-120 dager. Over 28 °C er risikabelt.
- Phelsuma grandis: 27-29 °C. Ved omtrent 28 °C klekkes eggene vanligvis etter 55-65 dager, til sammen 48-80 dager.
- Phelsuma laticauda: ved omtrent 28 °C 40-45 dager, ved lavere temperatur opptil omtrent 85 dager.
- Lygodactylus williamsi: 22-27 °C og 60-120 dager, kortest i den varme enden.
Temperaturen påvirker mer enn rugetiden. Den kan endre størrelsen, kroppsformen, veksten, hormonene og atferden til ungen, og hos arter med temperaturavhengig kjønn også kjønnet. Derfor er stabilitet viktigere enn å treffe et bestemt tall. Ligger temperaturen tett på grensene til arten, faller klekkeprosenten.
For tørre egg faller sammen og klekkes dårlig eller gir svake unger. For våte egg blir spente og blanke, kan sprekke eller mugne. Er et egg tydelig innsunket, men ellers friskt, tilsettes litt vann i substratet ved siden av egget, aldri på selve egget.
Egg av Correlophus ciliatus og Phelsuma grandis kan klare seg ved romtemperatur med naturlige svingninger mellom dag og natt, hvis rommet holder seg innenfor spennet til arten. Hos arter med temperaturavhengig kjønn gjør svingningene likevel kjønnsfordelingen mindre forutsigbar. Noter dato og temperatur for hvert kull, så klekkingen kan forutses.
Temperaturavhengig kjønnsbestemmelse
Hos mange krypdyr avgjøres kjønnet ikke av kjønnskromosomer, men av temperaturen i en følsom periode under rugingen. Det kalles temperaturavhengig kjønnsbestemmelse (TSD). Gekkoene er svært ulike: Noen arter har kjønnskromosomer, andre har TSD, og bare få arter er undersøkt. Selv innenfor én art kan mønsteret variere mellom bestander, slik det er vist hos Gekko japonicus.
Eublepharis macularius er det best undersøkte eksemplet:
- Ved 26 °C blir alle ungene hunner.
- Ved 30 °C blir det en blanding med overvekt av hunner.
- Ved 32,5 °C blir de fleste hanner.
- Ved 34-35 °C blir de fleste igjen hunner, og litt over 35 °C dør fostrene.
Kjønnsfordelingen ved en gitt temperatur er dessuten delvis arvelig, så den varierer mellom linjer. Temperaturen påvirker også dyrene senere i livet: Hanner fra en temperatur som gir flest hunner, er mer paringsaktive og mindre aggressive mot hunner enn hanner fra en temperatur som gir flest hanner. Hunner fra 32,5 °C og 34 °C kan godt legge fruktbare egg.
Det betyr for holderen:
- Hold temperaturen stabil i hele rugetiden, også i den følsomme perioden midt i den.
- Ønskes begge kjønn, velges 30-32 °C, der kullene blir blandede.
- Noen få grader forskjell flytter kjønnsfordelingen fra nesten bare hunner til mest hanner. Mål ved eggene, ikke i luften over dem.
Hos dagekkoene Phelsuma laticauda og Lygodactylus williamsi gir varme egg flest hanner og kjølige egg flest hunner, men tallene bygger på erfaringene til oppdrettere og ikke på egentlige undersøkelser. Hos Correlophus ciliatus og Mniarogekko chahoua er betydningen av temperaturen for kjønnet ikke dokumentert. Er det ukjent om arten har TSD, velger du temperaturen etter klekkesuksess.
Egg hos dagekkoer
Dagekkoer legger 1-2 hardskallede egg om gangen, og de to eggene klistrer seg ofte sammen. Skallet er klebrig når egget legges, og herder raskt. Hunnen legger dem i hulrom, for eksempel i bambusrør eller i bladhjørnene på en plante.
Artene oppfører seg forskjellig. Phelsuma grandis og Phelsuma laticauda limer ikke eggene fast på underlaget, så de kan løftes forsiktig ut og inkuberes som andre egg, uten at de vendes. Lygodactylus williamsi limer derimot eggene fast i bambusrør, på planter eller på ruta, og når skallet er herdet, går de i stykker hvis man prøver å fjerne dem. Det er to muligheter:
- Eggleggingssteder som kan tas ut, for eksempel korte bambus- eller korkrør. Røret med eggene flyttes til inkubasjonsboksen i samme stilling.
- Egg som sitter fast i terrariet, inkuberes på stedet under et lite, ventilert beger, så ungene ikke forsvinner eller blir spist av de voksne.
Eggene tas ut eller dekkes til fordi voksne dyr kan spise de nyklekte ungene. Rugingen foregår ved en luftfuktighet rundt 60 % og den temperaturen som passer til arten (se avsnittet om temperatur).
Hunnene legger et nytt kull hver tredje til sjette uke i sesongen, og hvor mange kull det blir i året, varierer. Det tærer på kalkreservene. Gi hunnen kalk med D3 og rikelig med fôr i hele sesongen, hold øye med kalksekkene på halsen, og ta en pause i avlen hvis hun går ned i vekt.
Lange rugetider og hvile i egget
Rugetiden varierer mye, også innenfor én art. I den kjølige enden av spennet kan egg av Correlophus ciliatus, Mniarogekko chahoua og Lygodactylus williamsi bruke opptil fire måneder på å klekkes uten at noe er galt. Hos noen krypdyr, blant annet visse kameleoner og skilpadder, kan fosteret dessuten gå inn i en egentlig hvile (diapause), der utviklingen står stille i uker til måneder til temperaturen stiger igjen.
Det betyr for holderen:
- Ikke kast egg for tidlig. Et egg som er fast og uten mugg, kan fortsatt være levende selv om rugetiden er lang. Vent til egget tydelig er dødt: sammenfalt, muggent og illeluktende.
- Gjennomlysning kan vise om det fortsatt er blodårer.
- Uttørking er den største risikoen i en lang rugetid. Vei boksen, og tilsett vann etter behov.
- Åpne aldri et egg for å se etter. Et egg som er åpnet for tidlig, kan ikke lukkes igjen.
Noter temperatur og rugetid for hvert kull. Med tiden gir det et bilde av hva som er normalt for akkurat disse dyrene og denne inkubatoren.
Klekking og ungenes første tid
Når tiden nærmer seg, blir egget ofte slapt og litt sammenfalt. Ungen skjærer hull i skallet med eggetannen, en liten skarp tann på snuten som faller av kort tid etter. La den arbeide i fred: Det kan gå timer fra den første sprekken kommer til ungen kryper ut, og ungen kan bli liggende i egget til den siste plommen er tatt opp. Ikke åpne egget, og ikke dra ungen ut. Ta ungene ut av inkubatoren senest et døgn etter klekkingen.
Ungene flyttes til små oppdrettsbokser med tørkepapir i bunnen, et tørt og et fuktig skjul og en liten vannskål. Hold dem hver for seg eller i små grupper av samme størrelse, for en større unge kan lett bite halen av en mindre, og dagekko-unger konkurrerer om fôret.
De første dagene lever ungene av plommen og spiser ikke. De begynner å spise etter det første hudskiftet:
- Eublepharis macularius: små sirisser eller små kakerlakker, pudret med kalk, hver dag eller annenhver dag.
- Correlophus ciliatus: samme ferdigfôr som de voksne og små, pudrede sirisser, begynnende etter 3-5 dager.
- Phelsuma grandis: små sirisser eller bananfluer på skift med ferdigfôr, pudret med kalk med D3.
Gi vann i en lav skål eller ved lett tåkesprøyting, og hold samme klima som for de voksne. Vei ungene hver eller annenhver uke. Går en unge ned i vekt, er det et tegn på at noe er galt: for lav temperatur, for store fôrdyr, parasitter eller sykdom.
De typiske feilene er å vende egg, å ha for høy temperatur, for tørre eller for våte egg, å åpne egg for tidlig og å holde for mange unger sammen.
Kilder
- Temperature-dependent sex determination in the leopard gecko, Eublepharis macularius. Journal of Experimental Zoology (Viets m.fl.), 1993
- Brain organization in a reptile lacking sex chromosomes: effects of gonadectomy and exogenous testosterone. Hormones and Behavior (Crews m.fl.), 1996
- Segregating variation for temperature-dependent sex determination in a lizard. Heredity (Rhen m.fl.), 2011
- A review of sex determining mechanisms in geckos (Gekkota: Squamata). Sexual Development (Gamble), 2010
- Latitudinal Variation in the Pattern of Temperature-Dependent Sex Determination in the Japanese Gecko, Gekko japonicus. Animals (Li m.fl.), 2022
- Embryonic Temperature Programs Phenotype in Reptiles. Frontiers in Physiology, 2020
- Hotter nests produce smarter young lizards. Biology Letters (Amiel og Shine), 2012
- A comparative study of growth: different body weight trajectories in three species of the genus Eublepharis and their hybrids. Scientific Reports (Frynta m.fl.), 2018
- Long-term effects of incubation temperature on growth and thermal physiology in a small ectotherm. Philosophical Transactions of the Royal Society B (De Jong m.fl.), 2023
- Gonadogenesis in the Bearded Dragon (Pogona vitticeps, Agamidae): A Comprehensive Histological Analysis. Biology (Rams-Pociecha m.fl.), 2026
- Reproductive Diseases of Reptiles (Merck Veterinary Manual). Merck Veterinary Manual, 2025