herpy
Temaer

Oppdrett av rumpetroll

Vannkvalitet, temperatur, fôr, enkeltvis eller sammen, metamorfose og første fôr til småfrosker. For holdere som selv oppdretter rumpetroll av pilgiftfrosker og andre frosker.

Vannkvalitet og vannskift

Rumpetroll lever hele larvetiden i vann, og vannet er både lunge, matskål og toalett. En liten beholder forurenses raskt av avføring og fôrrester, og ammoniakk og nitritt er giftige og usynlige. Vannkvaliteten er den viktigste enkeltfaktoren for overlevelsen.

Bruk osmosevann som er tilsatt mineraler igjen, eller springvann uten klor og kloramin. Helt rent osmosevann eller destillert vann mangler mineralene rumpetrollene trenger. En kalkhardhet på rundt 50-80 mg/l CaCO3 er et godt utgangspunkt, og for bløtt vann øker risikoen for svake, misdannede bein (se avsnittet om metamorfose).

Retningslinjer:

  • Skift en del av vannet jevnlig. Anbefalingene varierer fra to tredjedeler hver 2.-3. dag til bare ved behov, når vannet blir mørkere eller uklart. Jo mindre beholderen er, og jo mer som fôres, desto oftere må vannet skiftes.
  • Fjern fôrrester og ekskrementer med en pipette.
  • Nytt vann må ha samme temperatur som det gamle.
  • Legg et stykke tørket blad av katappa (indisk mandeltre) eller eik i vannet. Bladet avgir garvesyre som hemmer sopp og bakterier, og rumpetrollene beiter på det. Litt mose eller en vannplante bidrar også til å holde vannet rent.

Beholderen må være ren, men ikke steril. Et tynt belegg av alger og bakterier på blader og bunn er føde for rumpetrollene. Rengjør med varmt vann uten såpe, og skyll grundig. Hvis rumpetrollene ligger i overflaten og snapper etter luft, er vannet for oksygenfattig eller for varmt: skift vann, og senk temperaturen.

Temperatur

Rumpetroll av tropiske pilgiftfrosker som Oophaga pumilio og Ranitomeya variabilis trives ved 22-26 °C. Varmere vann gir raskere vekst, men det inneholder mindre oksygen, og rumpetrollene bruker mer oksygen og lager mer avfall. Hold derfor vannet i den nedre halvdelen av spennet hvis beholderne er små. Kaldere vann forlenger utviklingen.

Vannet følger romtemperaturen, og små beholdere svinger raskere enn et terrarium. Sett dem et sted uten direkte sol, trekk og varmekilder, og mål vannet med et digitalt termometer. En stabil temperatur er viktigere enn en bestemt verdi, men svingninger innenfor spennet er normale og skader ikke.

Arter fra kjøligere eller annerledes levesteder har andre krav, og veiledningen for arten går foran de generelle tallene. Rumpetrollene til Mannophryne trinitatis lever i kulper ved bekker og trenger rent, friskt vann.

Blir vannet for kaldt, blir rumpetrollene trege og slutter å spise. Blir det for varmt, svømmer de urolig eller henger i overflaten. Begge deler er tegn på at temperaturen må justeres.

Veksten følger temperaturen og fôret. Larvetiden varierer mye mellom artene: fra 5-12 uker hos Dendrobates tinctorius og 6-10 uker hos Epipedobates tricolor til 8-12 uker hos Ranitomeya-artene og opptil 3-7 måneder hos Oophaga granulifera. Ved 24 °C tar utviklingen hos R. variabilis rundt 80 dager fra egg til ferdig frosk.

Fôr: ferdigfôr, alger og fôregg

De fleste rumpetroll er altetende eller planteetende og beiter på alger og belegg, men mange pilgiftfrosker trenger mer protein. Et godt fôr er variert.

Typisk fôr:

  • Ferdigfôr til rumpetroll, for eksempel piller eller gel, gjerne rullet i spirulina eller chlorella.
  • Fiskefôr i flak, knust fint.
  • Spirulina- eller algepulver.
  • Dafnier, artemia eller røde mygglarver som tilskudd, høyst én mygglarve om gangen fordi de raskt forurenser vannet.
  • Alger og belegg på blader og sidene av beholderen.

Nyklekte rumpetroll spiser ikke de første 2-3 dagene, så vent med å fôre. Gi deretter litt om gangen, i starten hver 3.-4. dag og oftere mot forvandlingen. Ikke gi mer før det gamle fôret er spist, og fjern rester før de råtner. Overfôring er en av de vanligste feilene: det forurenser vannet og øker risikoen for misdannede bein.

Hos Oophaga pumilio, Oophaga granulifera og de øvrige Oophaga-artene lever rumpetrollene av ubefruktede egg som hunnen legger i vannet deres. Ikke noe fôr tilsvarer eggene, og oppdrett uten hunnen lykkes bare sjelden. Ta derfor ikke egg eller rumpetroll bort, men la hunnen stelle dem, og gi paret mange små vannfylte steder som bromelier og filmbokser. Også hos Ranitomeya imitator fôrer hunnen rumpetrollene med egg, men rumpetrollene kan oppdrettes på ferdigfôr; de blir likevel større hos foreldrene.

Enkeltvis eller sammen

Rumpetroll kan holdes hver for seg eller i grupper, og valget avhenger av arten. Hos Dendrobates tinctorius, Ranitomeya variabilis og andre Ranitomeya-arter spiser rumpetrollene hverandre, og de må oppdrettes hver for seg. Rumpetrollene til Epipedobates tricolor spiser ikke hverandre og kan oppdrettes sammen.

Praktisk:

  • Bruk begre eller små plastbokser på ½-1 liter til hvert rumpetroll, fylt halvt til to tredjedeler med vann og tilsatt et stykke blad og litt mose. Start gjerne med lavt vann, 1-2 cm de første dagene, og fyll på etter hvert som rumpetrollet vokser.
  • Merk begrene med dato og kull, så utviklingen kan følges.
  • Grupper av arter som ikke er kannibaler, kan gå i et lite akvarium eller en plastboks med opptil 10 cm vann. Hold tettheten lav: rundt 1 rumpetroll per liter gir bedre vekst og overlevelse enn 2 per liter.
  • Gi blader og mose, så svake rumpetroll kan trekke seg tilbake.

I naturen bærer foreldrene rumpetrollene ett eller noen få om gangen til små vannsamlinger i planter. Hos arter der foreldrene selv steller rumpetrollene i terrariet, skal rumpetrollene ikke flyttes rundt: hos R. imitator fôrer foreldrene rumpetroll som er flyttet til et nytt sted, mindre, og noen dør. Tar man rumpetrollene bort, overtar man foreldrenes arbeid med fôr og rent vann.

Vokser rumpetrollene ujevnt i en gruppe, må de største sorteres ut. Ellers kan de minste bli hemmet i veksten. Enkeltvis oppdrett krever mer arbeid, men gir bedre kontroll.

Metamorfose og svake bein

Metamorfosen er ombyggingen fra rumpetroll med gjeller til landlevende frosk. Først vokser bakbeina fram, deretter forbeina, som bryter ut gjennom huden. Når forbeina har brutt fram (stadium 42 i den alminnelige stadieinndelingen), slutter rumpetrollet å spise og lever av halen sin, som tas opp i løpet av noen få dager. Munnen bygges samtidig om fra rumpetrollets raspende munndeler til en bred froskemunn.

I denne fasen er ungen sårbar. Den svømmer dårlig og kan drukne i dypt vann. Den mest kjente skaden er svake, tynne og ubrukelige forbein, kalt spindly leg syndrome. Det sees særlig hos arter med vannlevende rumpetroll, og årsaken er ikke fullt ut forstått. Lavt innhold av kalk og fosfat i vannet og overfôring er påviste risikofaktorer. Mangel på vitamin A hos foreldrene nevnes også som mulig årsak. Misdannede bein sees også hos Ranitomeya variabilis.

Forebygging:

  • Bruk vann med moderat kalkhardhet. Hos frosker av slekten Atelopus falt forekomsten fra rundt 60 % til rundt 15 % da kalkhardheten ble hevet fra 20 til 50-80 mg/l CaCO3, og overlevelsen økte samtidig. Osmosevann tilsatt mineraler ga langt færre tilfeller enn springvann.
  • Ikke overfôr, og la rumpetrollene vokse i jevnt tempo.
  • Hold vannet rent.
  • Pudre fôret til foreldredyrene med kalk og vitaminer.

Når forbeina nesten er ferdige, senkes vannstanden og begeret vippes ca. 45°, eller det legges et stykke kork på vannet, så ungen kan klatre opp uten å måtte svømme.

Les mer: Kalk, vitaminer og tilskudd

Overgang til land

Omtrent et døgn etter at forbeina har brutt fram, flyttes ungen til en oppdrettsbeholder med både litt vann og lett tilgang til land. Det kan være en skråstilt plastboks med fuktig sphagnum i den høye enden og et tynt lag vann i den lave, eller et lite terrarium med en lav vanndel. Overgangen fra vann til land må være myk, så ungen ikke drukner.

Ungen spiser ikke mens halen tas opp, og munnen er ennå ikke ferdig. Fôring kan derfor vente til halen er borte, noe som vanligvis tar rundt tre dager. Rør ungen så lite som mulig, og hold beholderen fuktig og rolig, uten trekk og direkte sol. Små beholdere svinger raskt i temperatur.

Hold høy luftfuktighet og en stabil temperatur i samme leie som for de voksne dyrene. Sprøyt daglig, så bunnen er fuktig, men uten at det står vann andre steder enn i vanndelen.

Når halen er tatt opp og ungen spiser selv, flyttes den til en liten oppdrettsboks eller et lite terrarium (se neste avsnitt). Hold unger adskilt fra større frosker og fra foreldrene, som spiser fôret rett foran nesen på dem.

Les mer: Luftfuktighet, sprøyting og ventilasjon

Første fôr til småfrosker

Nyforvandlede pilgiftfrosker er små: rundt 8-10 mm hos Epipedobates tricolor og 11-12 mm hos Ranitomeya variabilis. Munnen er liten, og bare de minste fôrdyrene duger.

Typiske første fôrdyr:

  • Spretthaler, som er den sikreste startføden til de minste ungene. Ha flere kulturer klare før rumpetrollene forvandles, og så gjerne spretthaler i oppdrettsboksen, så det alltid er føde.
  • Flygeudyktige bananfluer av arten Drosophila melanogaster til litt større unger. Unger av de større artene, for eksempel Dendrobates tinctorius, kan som regel ta dem fra starten.
  • Den større Drosophila hydei, når ungene har vokst.

Pudre alle fôrdyr med et kalk- og vitaminpulver til amfibier. Kalkmangel er et av de vanligste problemene hos unger. Fôrdyrene må selv være velnærte. Fôr daglig de første ukene, men ikke overfôr, for for mange fôrdyr stresser små frosker.

Oppdrettsboksen må være liten, så ungene er lette å holde øye med, og så spretthalene ikke spres for tynt. En boks på rundt 20 liter med fuktig bunn, et lag med visne blader, noen plantestiklinger og skjul er passende til 4-5 unger; mer plass er bedre. Hold samme klima som for de voksne, og hold unger av samme størrelse sammen.

Pass på at ungene spiser og vokser jevnt. Etter 6-8 uker kan de flytte til et større terrarium. Mange tap blant unger skyldes kalkmangel, parasitter eller uforklart mistrivsel; døde dyr kan obduseres hos en veterinær, så årsaken kan finnes.

Les mer: Fôrdyr: hold og avl

Typiske feil

De fleste tap av rumpetroll skyldes noen få, velkjente feil.

  • Skittent vann. Små beholdere krever jevnlige vannskift. Ammoniakk og nitritt er usynlige og dreper raskt.
  • Overfôring. For mye fôr forurenser vannet og øker risikoen for misdannede bein. Ikke gi mer før det gamle er spist.
  • Feil vann. Klor og kloramin er giftige for rumpetroll. Svært bløtt vann uten mineraler øker risikoen for svake bein.
  • Kannibalisme. Rumpetroll av Dendrobates tinctorius og Ranitomeya-artene spiser hverandre hvis de går sammen. Hold dem hver for seg.
  • Svingende temperatur. Plutselige skifter gir stress. Hold vannet stabilt, 22-26 °C for tropiske arter, og nytt vann ved samme temperatur som det gamle.
  • Drukning under forvandlingen. Ungen må kunne komme opp når forbeina har brutt fram.
  • Feil fôr. Rumpetrollene til Oophaga-artene må ha eggene til hunnen; ikke ta dem bort.
  • For høy tetthet. Mange rumpetroll i en liten beholder vokser langsommere, blir mindre og dør oftere.

Før loggbok over egglegging, klekking, vannskift, fôr og forvandling for hvert kull. Den gir oversikt og gjør det lettere å finne årsaken hvis noe går galt. Tap er normalt, og selv ved godt stell kommer langt fra alle rumpetroll fram til ferdig frosk, men gjentatte tap på samme stadium er et tegn på at noe i oppsettet må endres.

Kilder

  1. The relationship between spindly leg syndrome incidence and water composition, overfeeding, and diet in newly metamorphosed harlequin frogs (Atelopus spp.). PLOS ONE, 2018
  2. Spindly leg syndrome in Atelopus varius is linked to environmental calcium and phosphate availability. PLOS ONE, 2020
  3. Rearing density and food variety impact growth, development, and survival of larvae in the declining amphibian Pseudacris maculata. Zoo Biology, 2024
  4. Infanticide is driven by unfamiliarity with offspring location and associated with androgenic shifts in mimic poison frogs (Ranitomeya imitator). Hormones and Behavior, 2024
  5. Captive breeding, embryonic and larval development of Ranitomeya variabilis (Zimmermann & Zimmermann, 1988), (Anura, Dendrobatidae). Zoosystematics and Evolution, 2023
  6. Dendrobates tinctorius Care & Breeding. New England Herpetoculture
  7. Breeding dart frogs. DartFrog.pet
  8. Basic information and care recommendations for Epipedobates tricolor. Citizen Conservation, 2024
  9. Captive breeding, embryonic and larval development of Ranitomeya variabilis (Zimmermann & Zimmermann, 1988), (Anura, Dendrobatidae). Zoosystematics and Evolution, 2023
  10. Dendrobates tinctorius Care & Breeding. New England Herpetoculture
  11. Breeding dart frogs. DartFrog.pet
  12. Basic information and care recommendations for Epipedobates tricolor. Citizen Conservation, 2024
Fant du en feil? Foreslå en rettelse

Skriv hva som er feil, og hva som bør stå. Vi leser alle forslag og retter når vi har sjekket dem.