Ranoidea caerulea
Ranoidea caerulea er en stor, rolig og tettbygd trefrosk på 7-12 cm fra det nordlige og østlige Australia og det sørlige Ny-Guinea. Den er hardfør, kan leve i mer enn 20 år og regnes som en av de enkleste froskene å holde. Det største problemet i fangenskap er at den spiser alt den kan gape over, og lett blir for fet.
Om arten
Ranoidea caerulea er en av Australias største trefrosker. Voksne dyr måler 7-12 cm fra snute til kloakk; angivelsene varierer mellom 90-110 mm og 77 mm for hanner og 110 mm for hunner. Kroppen er bred og kraftig, munnen stor, og på fingre og tær sitter store, runde hefteskiver. Over øyet og trommehinnen ligger en tykk hudfold, iris er gyllen, og pupillen er vannrett.
Ryggen er vanligvis gressgrønn, men frosken kan skifte farge etter humør og omgivelser og bli brun. Noen dyr har små, uregelmessige hvite flekker, og i fangenskap er det avlet frem dyr med flere flekker. Hannen har en rynket, grå til gulaktig strupesekk; hunnens strupe er hvit og huden strammere. Hunnene er vanligvis størst.
Arten var den første australske frosken som ble beskrevet vitenskapelig, av John White i 1790. Artsnavnet caerulea betyr blå: de første eksemplarene ble skadet av konserveringsvæsken, som løste opp det gule pigmentlaget i huden, slik at froskene så blå ut. Arten er siden flyttet mellom flere slekter og er ofte kjent under det eldre navnet Litoria caerulea, i nyere tid også som Pelodryas caerulea. Siden 2020 har man visst at den i virkeligheten er et artskompleks, og at en del av bestandene på Ny-Guinea hører til en annen art.
Hudgift: Frosken har store hudkjertler i nakken, og sekretet inneholder peptider (caeriner) med antibakteriell og antiviral virkning samt caeruleiner, som virker som et fordøyelseshormon. Arten er ikke kjent for å være spesielt giftig for mennesker, men hudsekretet er biologisk virksomt. Vask hendene etter kontakt, og ikke ta på øyne og munn etterpå.
Temperamentet er rolig og tillitsfullt, og frosken sitter gjerne fritt fremme.
Utbredelse og leveområde
Ranoidea caerulea lever i det nordlige og østlige Australia: i det nordlige Western Australia fra Kimberley, i det nordlige Northern Territory, i det nordøstlige South Australia og i størstedelen av Queensland og New South Wales. Utenfor Australia finnes den i lavlandet på det sørlige Ny-Guinea, både i den indonesiske og den papuanske delen, fra Papua i vest til området rundt Port Moresby, og den er særlig tallrik på Daru. På Ny-Guinea er forekomstene spredt. Hvis artskomplekset deles ytterligere, kan bestandene her bli regnet til en annen art.
Arten er innført til Florida, hvor det bare finnes små bestander, og til New Zealand, hvor bestanden trolig er utdødd. De innførte bestandene hører ikke til det opprinnelige utbredelsesområdet.
Naturlig utbredelse: Australia, Indonesia og Papua Ny-Guinea. Prikkene er registrerte funn fra GBIF og kan omfatte dyr i fangenskap og innførte bestander. Se arten på GBIF
Leveområde
Ranoidea caerulea er svært tilpasningsdyktig og finnes i mange naturtyper: fuktige kystnære områder, fuktig og tørr skog, sumper og i tørre strøk nesten ørkenaktig steppe, så lenge det finnes vannsamlinger å yngle i. Den lever også tett på mennesker og sitter gjerne på vinduskarmer, i vanntanker og nedløpsrør og på bad, der det er kjølig og fuktig. Nedløpsrør og tanker forsterker hannenes kall.
Frosken er mest aktiv om natten. Om dagen hviler den på kjølige, fuktige og mørke steder, ofte flere dyr tett sammen. Huden skiller ut et voksaktig belegg som begrenser fordampningen, og i tørre perioder gjemmer frosken seg i hulrom i trær, under bark og stein eller graver seg ned og omgir seg med en kokong av avstøtt hud og slim.
Yngletiden ligger i vår og sommer på den sørlige halvkule, fra september til mars, når hannene kaller fra vegetasjonen rundt yngledammene. Temperatur og luftfuktighet i naturen er ikke dokumentert.
Stell
Terrariet
Et par R. caerulea kan holdes i et terrarium på 45 × 45 × 60 cm. En gruppe på 3-4 dyr kan holdes i ca. 60 × 40 × 60 cm, og opptil fire voksne trenger minst 50 × 25 cm bunnareal. Høyden betyr mer enn bunnarealet, fordi frosken klatrer, og lokket må slutte tett, men ha god ventilasjon.
Beplant med kraftige planter som gullranke, Monstera, Philodendron eller bromelier, for froskene er tunge og hardhendte mot beplantningen. Greiner og korkbark gir sitteplasser. Bunnsubstratet kan være kokosfiber eller fin jord, som ikke skader frosken hvis den svelger litt, eller bare en bar glassbunn. Unngå småstein og grus. Frosken er ikke sky og har ikke så stort behov for skjul, men gi den et par skyggefulle plasser.
En vanndel på 8-10 cm er en fordel, slik at det er enkelt å styre luftfuktigheten og eventuelt avle; det må være lett å komme opp fra, for eksempel via greiner eller store steiner, for frosken svømmer ikke særlig godt. Arten spiser mye, så gjødsel og rester må fjernes jevnlig. Hold bare dyr av samme størrelse sammen, for større dyr spiser mindre.
Temperatur
Hold terrariet på 24-28 °C om dagen og 19-22 °C om natten. Angivelsene varierer fra 24-26 °C med nattsenkning til 20-22 °C via omtrent 27 °C om dagen og litt kjøligere om natten til en temperaturgradient på 24-30 °C om dagen med fall til 19-25 °C om natten. En liten forskjell mellom varme og kjøligere steder i terrariet lar frosken selv velge.
Varm opp med en termostatstyrt varmematte på siden av terrariet eller en svak varmepære i et godt ventilert terrarium. Ikke bruk varmestein, og la ikke frosken sitte direkte på en varmekilde. Ha et termometer øverst og et nederst, for varmen samler seg høyt oppe. En egentlig vinterhvile er ikke nødvendig; en kjøligere periode brukes bare for å sette i gang yngling (se avl).
Luftfuktighet og dusjing
Dusj terrariet én gang om dagen, slik at luftfuktigheten holdes på 80-95 %. Mer sparsom sprøyting, bare hver 3.-4. dag, kan også fungere når vanndelen holder på fuktigheten. Arten tåler tørrere luft enn de fleste trefrosker, takket være den voksaktige huden, men den må alltid ha tilgang til vann, og stillestående, fuktig luft kan gi luftveisproblemer. God ventilasjon er derfor like viktig som sprøytingen.
Sprøyt med regnvann eller avklort springvann, gjerne om kvelden når frosken våkner. La bunnen tørke litt opp mellom sprøytingene, slik at den ikke blir gjørmete.
Vann og vannkvalitet
R. caerulea må alltid ha tilgang til vann. En fast vanndel på 8-10 cm med enkel adgang opp er bra, men en stor, lav vannskål som er lett å ta ut og rengjøre, kan også brukes. En vanndybde på 2-10 cm passer derfor. Frosken sitter gjerne i vannet og tar det opp gjennom huden.
Bruk regnvann eller springvann som er behandlet mot klor eller har stått et par dager. Destillert vann mangler mineraler og bør ikke brukes i vannskålen. Skift vannet ofte, for frosken spiser mye og skitner til tilsvarende. En vanndel kan holdes ren med et lite filter. Bruk aldri såpe eller rengjøringsmidler, for amfibier tar opp stoffer gjennom huden.
Lys og UVB
Frosken trenger ikke annet lys enn det plantene krever. Lysstoffrør er å foretrekke fremfor glødepærer fordi de varmer mindre, og overoppheting og uttørking stresser froskene. Fullspektret UV-lys 12-14 timer om dagen, med nytt rør hvert halvår, kan også brukes. UVB er derfor valgfritt; velger du det, bruk en svak kilde (Ferguson-sone 1) med rikelig skygge. Hold under alle omstendigheter en fast døgnrytme med mørke netter.
Fôring
Voksne R. caerulea spiser sirisser, vandregresshopper, spyfluer og dubiakakerlakker og tar også meitemark. Voksmøllarver, melorm og andre larver er godbiter i små mengder. Ungdyr på 10-35 mm spiser bananfluer, stuefluer, små sirisser og sølvkre. Unngå musunger, som gjør dyrene fete og er en unaturlig kost, og gi aldri ildfluer: et dyr er dødd etter å ha spist en ildflue av slekten Photinus.
Ungdyr fôres daglig eller annenhver dag. Til voksne varierer angivelsene fra to ganger i uken via 2-3 ganger til 4-5 ganger i uken. Gi bare så mye som frosken spiser på 10-15 minutter, og fôr fôrdyrene med grønnsaker og korn på forhånd. Dryss fôret med et kalk- og vitaminpulver.
Arten blir lett for fet, og det finnes et godt tegn å se etter: henger hudfolden mer enn halvveis ned over trommehinnen, får frosken for mye å spise; henger den ikke ned i det hele tatt, er frosken for tynn og muligens syk.
Les mer: Fôrdyr: hold og avl Les mer: Kalk, vitaminer og tilskudd
Atferd og håndtering
R. caerulea er rolig og ikke sky og sitter ofte synlig fremme. Den hopper ikke mye, men venter på at et bytte kommer forbi, og springer så de siste 10-15 cm. Arten er ikke sosial utenfor yngletiden og kan holdes alene, i par eller i grupper av jevnstore dyr. Hannene kaller høyt med et dypt, gjentatt «brawk», især når luftfuktigheten stiger, så terrariet hører ikke hjemme i et soverom.
Arten tåler håndtering bedre enn de fleste amfibier, men bør likevel bare håndteres når det er nødvendig. Huden er sart, så hendene må være skylt fri for såpe og krem og være fuktige, eller du kan bruke en gjennomsiktig boks. Vask hendene etterpå.
Avl
Kjønnsmodning og kjønnsbestemmelse
Kjønnene kjennes på strupen: hannen har en rynket, grå til gulaktig strupesekk, og hunnens strupe er hvit med strammere hud. Hannene kan få mørke brunstknuter på tommelen, og hunnene er vanligvis størst, men størrelsen alene er ikke et sikkert kjennetegn. Ungdyr kan ikke kjønnsbestemmes, så kjøp en liten gruppe på 4-5 dyr hvis du vil ha begge kjønn. Dyrene blir kjønnsmodne etter omtrent to år.
Parring
I naturen yngler arten etter kraftig sommerregn. I fangenskap kan man sette i gang yngling ved å stoppe sprøytingen i 5-6 uker og senke temperaturen til omtrent 22 °C, med 10 cm vann og 10 timers lys. Deretter går man gradvis tilbake til normale forhold og sprøyter kraftig. Et regnkammer kan også brukes. Hannen omklamrer hunnen bak frambena, og hun legger eggene mens han befrukter dem. Et par kan legge 3-4 kull i året.
Egg og rumpetroll
Hunnen legger flere hundre egg i stillestående vann; angivelsene varierer fra 150-300 til 200-2000 egg per legging. Hun skyter eggene ut med så stor kraft at de passerer gjennom hannens sædsky. Eggene er brune, 1,1-1,4 mm og omgitt av klar gelé. De flyter først og synker i løpet av et døgn. Det er ingen yngelpleie, så ta de voksne ut, eller flytt eggene til et eget kar.
Rumpetrollene er 8 mm når de klekkes, og blir opptil 44 mm før metamorfosen. De svømmer i alle vannlag og lever av alger og i fangenskap av tørrfôr til akvariefisk. Fôr daglig, skift vannet ofte, og fordel dem på flere kar hvis de blir mange.
Les mer: Oppdrett av rumpetroll
Metamorfose
Eggene klekkes etter 1-3 dager. Rumpetrollene bruker minst en måned på utviklingen, typisk omtrent seks uker, og de fleste har gjennomgått metamorfosen innen to måneder. Under gode forhold kan det gå på så lite som 2-3 uker, mens enkelte rumpetroll kan bli i vannet opptil ett år, især ved lave temperaturer.
Når frambena kommer frem, må rumpetrollet lett kunne komme opp av vannet. Senk vannstanden, og legg i skrå steiner, kork eller flytende planter, slik at det kan kravle opp og ikke drukner.
Oppdrett av unger
De nyforvandlede ungdyrene kan være veldig små og må fôres daglig med bananfluer og bittesmå sirisser, støvet med kalk, til de kan ta større fôr. Hold dem i et fuktig oppdrettsterrarium med planter og en lav vannskål.
Sorter ungdyrene etter størrelse, for kannibalisme forekommer både blant ungdyr og voksne. Kjøp heller halvstore dyr enn helt nyforvandlede, fordi de er langt mer hardføre. Hvor raskt ungdyrene vokser til voksen størrelse, er ikke dokumentert.
Helse og vanlige feil
R. caerulea er hardfør, men de samme problemene går igjen:
- Overvekt: for mye fôr gir fettfolder over øyne og trommehinne og forkorter livet. Følg folden over trommehinnen, og fôr sparsomt.
- Infeksjoner i huden: rødlige eller blålige misfarginger og hvite, vattaktige eller soppaktige områder, især på nedre buk, rundt kloakken og på innsiden av bakbena, skyldes bakterier og sopp og krever rask behandling.
- Luftveisproblemer ved dårlig ventilasjon.
- Kramper eller risting i bena ved håndtering er et faresignal, ofte forbundet med kalk- og vitaminmangel.
- Chytridsopp (Batrachochytrium dendrobatidis) finnes i ville australske froskebestander. Sett aldri ut frosker eller rumpetroll i naturen.
En frisk frosk sitter mest i den øvre delen av terrariet, er kraftig og muskuløs og har stor appetitt. En syk frosk sitter oftere på bunnen og virker slank. Søk en dyrlege med kunnskap om amfibier, og isoler dyret hvis det ikke trives.
Spør alltid dine kloke bekjente
Veiledningen er et godt sted å begynne, men den kan ikke erstatte erfaring. Dyr er forskjellige, og mye av det viktigste lærer man av dem som har holdt arten i årevis. Snakk med en oppdretter, en erfaren holder eller en veterinær med kunnskap om krypdyr og amfibier før du skaffer deg dyret - og igjen hvis noe virker galt.
Kilder
- Pasningsvejledning for Koralfingerløvfrø. Frøgruppen (Michael N. Larsen)
- White's Treefrog Care Sheet. Reptiles Magazine (John Clare), 2014
- Keeping Advice Sheet: Tree Frogs. Western Australian Society of Amateur Herpetologists
- Green Tree Frog. Australian Museum
- Litoria caerulea (Australian Green Treefrog). Animal Diversity Web, University of Michigan, 2000
- Australian green tree frog. Wikipedia
- Ranoidea caerulea (White, 1790). GBIF