herpy
Gekkoer

Blaesodactylus boivini

En stor, trelevende gekko fra det nordlige Madagaskar med myk, fløyelsaktig hud. Den regnes som nattaktiv, men sitter ofte framme og soler seg om dagen og trives i et tørt, luftig terrarium. Den er sjelden i terrarier, og erfaringene med den er få.

Familie: Gekkonidae Tidligere navn: Platydactylus boivini; Homopholis boivini Publisert

Faktaark (1 side) Hele veiledningen (PDF)

Om arten

Blaesodactylus boivini er en kraftig bygd, trelevende gekko med bløte, fløyelsaktige skjell. Buken er lys og marmorert med mørke partier, og de kornete skjellene på strupen er ujevne i størrelse, noe som skiller den fra beslektede arter. Den ble beskrevet i 1856 av Auguste Duméril under navnet Platydactylus boivini og har siden stått i slekten Homopholis, før den igjen ble ført til Blaesodactylus. Artsnavnet hedrer den franske botanikeren Louis Hyacinthe Boivin, som samlet inn på Madagaskar.

Arten regnes som nattaktiv, men i fangenskap sitter den ofte åpent framme og soler seg om dagen i stedet for å gjemme seg, slik mange andre nattaktive gekkoer gjør. Den er et godt dyr å observere og klatrer gjerne høyt opp på kork og greiner.

Med opptil 14 cm fra snute til kloakk er den en av de største i slekten. Den samlede lengden inkludert hale er ikke dokumentert. Levealderen er heller ikke dokumentert; 10-15 år er et anslag ut fra andre store gekkoer. Arten er ikke vanlig i terrarier, og det finnes bare lite samlet kunnskap om stell og avl.

Utbredelse og leveområde

Arten er endemisk på Madagaskar og finnes i den nordlige delen av øya. Den er også kjent fra de to øyene Nosy Be ved nordvestkysten og Sainte-Marie (Nosy Boraha) ved østkysten. Typelokaliteten er oppgitt bare som Madagaskar.

Angivelsene av utbredelsen er grove, og kartet viser derfor bare et sentrum i den nordlige delen av øya. Funn utenfor Madagaskar stammer fra dyr i fangenskap.

Naturlig utbredelse: Madagaskar. Prikkene er registrerte funn fra GBIF og kan omfatte dyr i fangenskap og innførte bestander. Se arten på GBIF

Leveområde

Leveområdet er skog fra havnivå opp til omtrent 563 meters høyde. I det nordvestlige Madagaskar lever arten i halvtørr skog og kratt, unna de fuktigste, tropiske områdene, men den er også kjent fra den fuktigere øya Sainte-Marie utenfor østkysten. Dyrene klatrer i trær og gjemmer seg bak løs bark.

I terrariet passer et tørrere og mer luftig miljø enn for de fleste gekkoer fra Madagaskars regnskoger. Nøyaktige temperatur- og nedbørstall fra de enkelte lokalitetene er ikke dokumentert.

Stell

Terrariet

Et enkelt voksent dyr skal ha et høyt terrarium på minst 45 × 45 × 60 cm (lengde × bredde × høyde). To dyr kan holdes i omtrent 60 × 60 × 90 cm og tre i omtrent 90 × 90 × 120 cm. Arten er trelevende og vil gjerne sitte høyt, så høyden er viktigere enn bunnarealet.

Et terrarium med nett på sidene eller i det minste god gjennomlufting passer for arten, fordi den ikke trenger den fuktigheten mange andre gekkoer fra Madagaskar krever. Står den i glass, skal luften ikke bli for stillestående og fuktig.

Innred med mange korkstykker og lange greiner eller stubber som nesten når taket, slik at dyret kan klatre og sole seg. Gi også noen skjul, men regn med at dyret ofte sitter fritt framme. Som bunn fungerer enten tørkepapir, eventuelt med en liten bakke med jord og sand, eller en blanding av kokosjord og sand.

Temperatur

Blaesodactylus boivini holdes ved vanlig romtemperatur med et varmt sted høyt oppe på en korkhylle på omtrent 32 °C. Her soler dyret seg, og hylla brukes flittig. Sikt mot 22-27 °C i resten av terrariet om dagen og 18-22 °C om natten. Nattsenkingen er ikke dokumentert for arten og er et forsiktig anslag.

Mål temperaturen både øverst og nederst med et digitalt termometer, og bruk en termostat til varmekilden. La aldri dyret komme i direkte kontakt med varmepæren.

Les mer: Varme og temperatur

Luftfuktighet og vann

Luftfuktigheten ligger mesteparten av døgnet på 45-55 %, tilsvarende vanlig inneluft, og stiger kortvarig når terrariet sprayes. Spray lett om kvelden, slik at det sitter dråper på bladene, og sørg for at bunnen og luften tørker opp igjen.

Sett en skål med friskt vann i terrariet. Dyrene drikker regelmessig av den. Skift vannet hver dag eller annenhver dag.

Lys og UVB

Fordi dyrene sitter framme og soler seg om dagen, skal de ha UVB-lys. Et UVB-rør til skyggedyr eller moderat sol (Ferguson-sone 2) over den ene siden av terrariet, slik at dyret kan velge å sitte i skyggen, passer til denne atferden. Valget av sone er et anslag, for det finnes ingen dokumenterte UV-målinger for arten.

Ha lyset på 11-12 timer i døgnet, styrt av en tidsbryter, og la det være mørkt om natten.

Les mer: Lys og UVB

Fôring

Ferdigfôr til fruktetende gekkoer, rørt ut med vann til en tykk grøt, er grunnfôret, og dyrene tar det gjerne. Server det i en liten skål høyt oppe i terrariet, og fjern rester etter et døgn.

Gi dessuten levende insekter som sirisser, gresshopper eller melorm omtrent en gang i uken. Hvor gjerne dyrene tar dem, varierer fra dyr til dyr. Pudre insektene med kalk med D3-vitamin, og velg insekter som er mindre enn avstanden mellom dyrets øyne. Mengder og hyppighet er ikke dokumentert for arten, så følg dyrets vekt og form, og juster deretter.

Les mer: Fôrdyr: hold og avl Les mer: Kalk, vitaminer og tilskudd

Atferd og håndtering

Blaesodactylus boivini er en stor og rolig gekko, men den er ikke ment for daglig håndtering. Dyrene sitter ofte åpent framme, også i dagtimene.

Det tryggeste er å holde hvert dyr for seg. Hunner kan holdes sammen i et stort terrarium med mange skjul, og søstre kan holdes sammen fra klekkingen, men det blir vanskeligere jo eldre dyrene blir. Hold aldri mer enn én hann i samme terrarium. Hold øye med bitt, skrammer og tapte haler, og del dyrene hvis det blir uro.

Avl

Kjønnsmodning og kjønnsbestemmelse

Kjønnsforskjellene er ikke nærmere beskrevet for arten. Halvvoksne hunner med store, tydelige kalksekker er beskrevet som klare for paring. Alder og vekt ved kjønnsmodning er ikke dokumentert. Vent til hunnen er utvokst og i god kondisjon før hun settes i avl.

Parring

Avl er lykkes i fangenskap med en hann og to hunner i et stort, luftig terrarium. Hannen settes sammen med hunnene når de er modne. Sesong, hvileperiode og paringsatferd er ikke dokumentert for arten, så hold øye med dyrene, og skill dem ved bitt eller stress.

Egglegging og kull

Et kull på to egg, lagt i et skjul med en smal åpning, er beskrevet. Antall kull per år er ikke dokumentert. Tilby flere skjul og en eggleggingskasse med lett fuktig substrat, og se etter egg uten å forstyrre hunnen unødig.

Inkubasjon

Rugingen er lang og forventes å ta omtrent 4-6 måneder (120-180 dager), men tallet er en forventning og ikke målt. Eggene muggner lett; et tørt substrat i en rugemaskin med høy luftfuktighet, omtrent 80 %, fungerer godt. Egg kan også få ligge i terrariet hvis de er lagt et sted der de er vanskelige å komme til.

Rugetemperaturen er ikke dokumentert for arten. De 25-28 °C i faktaboksen er lånt fra beslektede gekkoer og må tas med forbehold. Hold temperaturen stabil.

Les mer: Luftfuktighet, sprøyting og ventilasjon

Oppdrett av unger

Ungene klarer seg selv fra klekkingen, og foreldrene spiser dem ikke. De kan derfor bli i terrariet, men en liten faunaboks gjør det lettere å følge med på at de spiser. Gi dem det samme ferdigfôret som de voksne og små insekter pudret med kalk med D3-vitamin. Vekst og første fôringer er ikke dokumentert for arten. Hold bare hunner sammen fra klekkingen hvis det er rikelig med plass og skjul.

Helse og vanlige feil

Det finnes bare få erfaringer med arten, og kjente sykdommer er ikke beskrevet. Følg derfor de generelle rådene for store gekkoer:

  • For lite kalk og D3-vitamin gir benskjørhet. Pudre insektene, og gi UVB.
  • For våte forhold i et lukket terrarium kan gi hudproblemer og sopp. Bruk nett eller god ventilasjon.
  • Tapte haler etter slagsmål eller håndtering. Del dyrene hvis det blir uro.
  • Hudrester som sitter fast på tær og halespiss etter hudskifte. Gi et fuktig skjul.

Oppsøk veterinær med erfaring på krypdyr hvis dyret går ned i vekt, ikke spiser i flere uker eller virker slapt.

Spør alltid dine kloke bekjente

Veiledningen er et godt sted å begynne, men den kan ikke erstatte erfaring. Dyr er forskjellige, og mye av det viktigste lærer man av dem som har holdt arten i årevis. Snakk med en oppdretter, en erfaren holder eller en veterinær med kunnskap om krypdyr og amfibier før du skaffer deg dyret - og igjen hvis noe virker galt.

Kilder

  1. Blaesodactylus boivini (Duméril, 1856). The Reptile Database
  2. Blaesodactylus boivini Duméril, 1856. GBIF
  3. Blaesodactylus boivini. Wikipedia
  4. B. boivini care sheet. The Crested Castle
  5. Blaesodactylus Boivini!. The Crested Castle, 2017
  6. New species of Blaesodactylus (Squamata: Gekkonidae) from Ankarafantsika National Park in north-western Madagascar (Bauer, Glaw, Gehring & Vences). Zootaxa 2942 (via Plazi), 2011
Fant du en feil? Foreslå en rettelse

Skriv hva som er feil, og hva som bør stå. Vi leser alle forslag og retter når vi har sjekket dem.