herpy
Temaer

Lys og UVB

Hvordan lys og UVB-stråling fungerer i terrariet: hvem som trenger hva, hvilke pærer og rør som finnes, hvor langt unna dyret de skal sitte, når de skal byttes, og hvordan strålingen måles. For alle som skal velge belysning til krypdyr og amfibier.

Hvorfor lys betyr noe

Lys i et terrarium har tre oppgaver. Det styrer døgnrytmen, det lar dyret se og orientere seg, og for mange arter er det kilden til vitamin D3. En fast veksling mellom lys og mørke er en grunnstein i godt stell: konstant lys forstyrrer hvilen og stresser dyret.

Daglengden følger levemåten og hjemlandet til arten. Som en grov tommelfingerregel passer 12 timer lys og 12 timer mørke til de fleste artene, mens dagaktive arter fra åpne landskaper kan få 12-16 timer lys. Arter som skal gjennom en årssyklus, får kortere dager om vinteren og lengre om sommeren; tallene står i veiledningen for arten. En timer i stikkontakten gjør døgnrytmen stabil og er den billigste forbedringen et terrarium kan få. En gradvis overgang mellom dag og natt, for eksempel med en dimmer, er bedre enn at alt lys slukkes på én gang.

Dyrene bruker lyset aktivt. Dagaktive arter som Phelsuma grandis og Varanus prasinus søker opp mot lyset og skifter mellom sol og skygge i løpet av dagen. Nattaktive arter som Eublepharis macularius ligger skjult om dagen, men får likevel litt dagslys i skumringen og i åpningen av skjulet. Ingen nattaktiv art lever helt uten lys.

Lys og varme henger sammen, men må kunne styres hver for seg. Er den eneste varmekilden en pære som lyser, forsvinner varmen når lyset slukkes om kvelden. Nattaktive og skumringsaktive arter må ha svakt lys og mange skjul, ikke bare et mørkt hjørne.

Les mer: Kalk, vitaminer og tilskudd

UVB, vitamin D3 og skjelett

UVB er den delen av den ultrafiolette strålingen fra solen som får huden til å danne vitamin D3. I huden omdannes provitamin D3 til previtamin D3, som kroppsvarmen deretter omlagrer til D3. Leveren omdanner D3 videre til 25-hydroksyvitamin D, som er stoffet som brukes til å måle vitamin D-statusen til dyret. Bare et smalt bånd av UVB-strålingen virker, og ved lengre tids bestråling omdannes en del av previtamin D3 til inaktive stoffer, så kroppen ikke overproduserer.

D3 styrer opptaket av kalsium fra tarmen. Mangler det, eller er fôret fattig på kalk, kan dyret få metabolsk skjelettsykdom: bløte, bøyde knokler, skjelvinger, deformerte kjever og i verste fall brudd og lammelser. Sykdommen rammer særlig unge, raskt voksende dyr og eggleggende hunner. Tilskudd av D3 i fôret hjelper, men det er vanskelig å treffe riktig dose, og insekter inneholder nesten ikke D3 av seg selv.

Hos Tiliqua scincoides gir et fôr med D3, men uten UVB, lave verdier av 25-hydroksyvitamin D i blodet. Fire ukers UVB, enten 2 eller 12 timer om dagen, mangedobler verdiene, og uten UVB tar det deretter mer enn 4 og mer enn 7 måneder før de er tilbake på utgangsnivået. UVB virker altså, et par timer om dagen rekker langt, og lageret varer ikke evig.

Man kan ikke se på et dyr om det får nok. Symptomene kommer sent. UVB handler derfor om forebygging: gi arter som bruker solen i naturen, en passende dose hver dag, og la dyret selv velge hvor mye det vil ha, ved å sørge for skygge i terrariet.

Les mer: Typiske sykdommer og tegn på sykdom

Ferguson-soner og UV-indeks

Arter deles inn i fire soner etter hvor mye sol de søker i naturen. Inndelingen kalles Ferguson-soner og brukes mye til å velge UVB-lamper. For hver sone er det to tall: gjennomsnittlig UV-indeks der dyret oppholder seg, og den høyeste indeksen dyret søker. Det første passer som bakgrunnsnivå i terrariet, det andre er et tak for hva dyret kan få nærmest lampen.

UV-indeksen er det samme tallet som værmeldingen bruker. I tropene og subtropene ligger den på 3-5 i åpen sol om morgenen, når de fleste dyrene soler seg lengst, og det er et passende nivå på solplassen for arter i sone 3 og 4. Under kunstig lys bør indeksen ved dyret ikke komme over 7-8, heller ikke i sone 4, fordi spekteret til lampene ikke er det samme som solens.

Sone 1 og 2 har det best med et lavt nivå over en stor del av terrariet. Sone 3 og 4 må ha en avgrenset solplass med høyere stråling, som en flekk med sollys. Alle soner må ha skygge der indeksen er nær null. Albinoer og andre lyse fargevarianter mangler melaninet som beskytter mot UV, og må ha mindre enn sonen til arten.

Les mer: Varme og temperatur

Lysrør, kompaktpærer og metallhalogen

Det finnes tre typer UVB-kilder til terrarier, og de gir svært ulik fordeling av strålingen.

  • Lysrør (T8 og T5). Et rør gir en jevn, bred stråling over en lang flate. T8-rør gir et lavt nivå tett på røret, tilsvarende skygge en solskinnsdag, og passer til sone 1 og 2 i mindre terrarier. T5-rør med høy effekt (T5-HO) er langt kraftigere og kan sitte lenger unna: et kraftig T5-HO-rør med reflektor kan gi UV-indeks 0,5-1,0 over en flate på mer enn en meter i 85 cm avstand. Tettere på gir T5-HO også solplassnivåer til sone 3 og 4.
  • Kompaktpærer (spiralpærer). De passer i vanlige sokler, men ytelsen varierer mye mellom fabrikater, og strålingen dekker en mindre flate enn et rør. Bruk dem bare hvis indeksen ved dyret kan måles.
  • Kvikksølvdamp og metallhalogen. Pærene gir lys, varme og UVB fra samme kilde og egner seg til en solplass for arter i sone 3 og 4, for eksempel Varanus gouldii. Strålen kan være smal: en metallhalogenpære kan gi samme UV-indeks i 45 cm avstand som et T5-HO-rør med reflektor i 85 cm, men på en flekk under 25 cm i diameter. Solplassen må dekke hele dyret, så store dyr krever bredere lamper eller flere. Pærene blir svært varme og krever egnede sokler.

Betegnelser som "fullspektrum", "naturlig lys" og "dagslys" sier ingenting om UVB, og noen pærer med slike navn gir nesten ingen UVB. Velg en lampe som er solgt som UVB-lampe, og helst en der ytelsen er testet. Den samme typen kan gi forskjellige verdier fra eksemplar til eksemplar, så måling er det eneste sikre.

Avstand, nett og plassering

UVB-strålingen avtar raskt med avstanden fra lampen, og hvor raskt avhenger av typen lampe og strålens form. Avstandene fra produsentene er et utgangspunkt, ikke et fasit: armatur, reflektor, nett og til og med grener og blader endrer fordelingen. Mål ved ryggen til dyret når det sitter på solplassen, og juster avstanden til UV-indeksen ligger i spennet til sonen.

Strålingen må treffe dyret uhindret. Vanlig vindusglass på 4 mm slipper under 1 % av UVB-strålingen gjennom, og de fleste plastplater stopper den også. En lampe utenfor et glassterrarium gir derfor dyret nesten ingenting. Lampen må sitte inne i terrariet eller over et nett. Et nett tar også en del av strålingen, mest når maskene er fine og trådene tykke. Velg nett med store masker, og mål under nettet før avstanden legges fast.

Lampen må sitte over dyret, ikke på siden, så formen på hodet og øyelokkene skygger for øynene. Plasser den langs lengderetningen i terrariet, så dyret kan velge å gå ut av strålingen. Overlappende stråler fra flere lamper legges sammen, så pass på å ikke samle dem over samme sted. Alle pærer må være utenfor rekkevidden til dyret, eventuelt bak en trådkurv, siden de kan gi både varme- og UV-brannskader.

Klatrende arter flytter seg i høyden, og avstanden til lampen endrer seg med dem. Den høyeste grenen under lampen bestemmer den største dosen, så det er der det må måles.

Utskifting og vedlikehold

UVB-lamper mister styrke lenge før de slutter å lyse, og øyet kan ikke se det. Fallet skyldes særlig at glasset endrer seg under UV-strålingen, og at elektrodene sverter glasset i endene. Gode lysrør mister omtrent en tiendedel de første 100 timene og 30-50 % etter ett års bruk, tilsvarende ca. 4.000 timer ved 10-12 timer om dagen. Dårlige produkter kan miste nesten to tredjedeler på tre måneder og er da uten virkning i en praktisk avstand.

Uten måler byttes UVB-lamper hver 6.-8. måned eller etter anvisning fra produsenten. Skriv datoen for oppsettet på armaturet.

Med en UV-indeksmåler kan man følge fallet og bytte når indeksen ved dyret ikke lenger ligger i det ønskede spennet, uansett hvor gammel lampen er. Noen rør holder da et år eller mer, andre må byttes tidligere.

Hold lamper, reflektorer og nett fri for støv og kalk. Støv tar opp UV-strålingen og omdanner den til varme. Rengjør med en tørr klut når lampen er slukket og kald, og sjekk samtidig sokler og ledninger. Svarte ender på et rør er et tegn på slitasje.

Amfibier og nattdyr

Amfibier har tynn hud som UV-strålingen lett trenger gjennom, og de fleste hører til sone 1 og 2. Dagaktive amfibier bruker trolig UVB til kalkomsetningen og til fargesynet, og mangel på UVB og D3 i kombinasjon med kalkfattig fôr kan gi metabolsk skjelettsykdom. Lyset må derfor være svakt og terrariet rikt på skygge.

Unge Pseudophryne pengilleyi er mindre aktive ved en UV-indeks på omtrent 0,75 enn ved 0,2, men vokser og overlever like godt. Selv lave verdier får altså amfibier til å regulere, og skygge i løv, bark og planter er like viktig som lampen. For de fleste amfibier passer en UV-indeks under 1 der dyret kommer nærmest lampen.

Dagaktive amfibier som Oophaga pumilio og Mantella aurantiaca kan få et svakt T8- eller T5-rør, plassert slik at indeksen ved dyret holder seg under 1, og et tett beplantet terrarium. Nattaktive amfibier som Agalychnis callidryas og Theloderma corticale klarer seg med D3 og kalk i fôret, men en svak UVB-kilde med god skygge skader ikke. Lysrør og LED passer best til amfibier, fordi de gir lite varme.

Blant nattaktive krypdyr kan Eublepharis macularius ta opp nok kalk fra fôret til å unngå metabolsk skjelettsykdom uten UVB. Vitamin D har likevel også andre oppgaver i kroppen, og nattdyr danner D3 i huden når de får dagslys. Det er derfor ingen grunn til å holde UVB borte fra nattaktive arter, så lenge de har et skjul og bare får et lavt nivå tilsvarende sone 1.

Måling med UV-indeksmåler

Den eneste måten å vite hva dyret faktisk får, er å måle. Datablader og tabellene til produsentene kan være misvisende, fordi strålingen avhenger av armatur, reflektor, nett, alder og avstand.

En UV-indeksmåler viser et tall i UV-indeks, og følsomheten ligger tett på spekteret som danner D3 i huden. Det gjør den egnet til terrariet. Bredbåndede UVB-målere reagerer på hele UVB-området, også de bølgelengdene som ikke danner D3, og forskjellige modeller viser forskjellige tall for samme lampe. En måler er en investering, men én måler kan godt deles mellom flere holdere.

Slik måles det:

  • La lampen brenne i en halv time, så den har nådd full styrke.
  • Hold måleren i høyde med ryggen til dyret når det sitter på solplassen, og la sensoren peke mot lampen.
  • Mål flere steder: på solplassen, ved siden av den, i skyggen og ved bunnen. Skriv ned verdiene.
  • Mål igjen med jevne mellomrom, så fallet i styrke kan følges.
  • Mål etter hver endring: ny lampe, ny avstand, ny reflektor eller nye grener.

Sammenlign tallene med sonen til arten. Viser måleren mer enn sonen tåler, heves lampen. Viser den mindre, senkes lampen, eller den byttes. Mål alltid også i skyggen i terrariet, så dyret har et sted der strålingen er nær null.

Kilder

  1. How much UVB does my reptile need? The UV-Tool, a guide to the selection of UV lighting for reptiles and amphibians in captivity. Journal of Zoo and Aquarium Research, 2016
  2. Measuring the Rise and Fall of Plasma 25-Hydroxyvitamin D Concentrations in Blue-Tongued Skinks (Tiliqua scincoides) Following UVB Exposure. Veterinary Sciences, 2025
  3. Effects of ultraviolet radiation on the activity, survival, and growth of the critically endangered northern corroboree frog. Biology Open, 2025
  4. Guidelines for Inspection of Companion and Commercial Animal Establishments. Frontiers in Veterinary Science, 2018
  5. Management and Husbandry of Reptiles. Merck Veterinary Manual, 2026
  6. Environment and Husbandry for Amphibians. Merck Veterinary Manual, 2026
Fant du en feil? Foreslå en rettelse

Skriv hva som er feil, og hva som bør stå. Vi leser alle forslag og retter når vi har sjekket dem.