Astrochelys radiata
Astrochelys radiata er en stor og langlivet landskilpadde fra det sørlige Madagaskar. Det høye, svarte skjoldet er prydet med gule stråler fra midten av hver skjoldplate, og dyret regnes som en av verdens vakreste skilpadder. Arten er kritisk truet i naturen og krever mye plass, varme og en utendørs inngjerding om sommeren.
Om arten
Astrochelys radiata er en stor landskilpadde med det klassiske, høyt hvelvede ryggskjoldet, et butt nesehode og elefantlignende bein. Skjoldet er svart med fine gule linjer som stråler ut fra midten av hver plate og gir arten både navn og mønster. Bein, føtter og hode er gule, bortsett fra en svart flekk av varierende størrelse på issen. Mønsteret er finere og mer intrikat enn hos andre stjernemønstrede landskilpadder som Geochelone elegans, og skjoldplatene er glatte og ikke løftet til pyramider. Unge dyr er lyse, hvite til gråhvite, når de klekkes, men får det høye skjoldet med én gang.
Voksne dyr har typisk en skjoldlengde (carapax) på 26-38 cm, de største opptil ca. 40 cm, og veier 2,5-8,8 kg. Kjønnene er omtrent like store. Hannen har lengre hale og et tydeligere innhakk i bukplaten under halen. Ungene er 3-4 cm ved klekking, vokser omtrent 5 cm i året og blir kjønnsmodne ved en bukplatelengde på 25-28 cm.
Arten ble beskrevet av Shaw i 1802 og er oppkalt etter strålene som mønsteret danner. Slektsnavnet Astrochelys kommer av gresk astron, stjerne, og chelys, skilpadde, og refererer til skjoldets stjernemønster. Arten ble tidligere ført som Geochelone radiata, og det navnet ses fortsatt i handelen og i eldre litteratur. Krysninger med Chelonoidis carbonarius er beskrevet. A. radiata er svært langlivet. Den høyeste oppgitte alderen er ca. 188 år, men den er et anslag; i fangenskap oppgis typisk 60-80 år.
Utbredelse og leveområde
Astrochelys radiata finnes bare på Madagaskar, i det ytterste sørlige og sørvestlige hjørnet av øya. Utbredelsen er konsentrert om Antandroy-området mellom elvene Mandrare og Menarandra, og arten er mest tallrik i sør. Det finnes innførte bestander på Réunion og Mauritius, som ikke vises på kartet.
Arten er vurdert som kritisk truet. Bestandene har falt kraftig på grunn av tap av leveområder til landbruk, beite og tømmerhogst, langvarig tørke, klimaendringer og intensiv innsamling til mat og dyrehandel. Bestanden anslås å ha falt med mer enn 75 %, og det er fare for at arten forsvinner fra naturen.
Naturlig utbredelse: Madagaskar. Prikkene er registrerte funn fra GBIF og kan omfatte dyr i fangenskap og innførte bestander. Se arten på GBIF
Leveområde
Arten lever i det tørre sør, i den karakteristiske tørre tornskogen med mange tornete og sukkulente planter, i kratt på tørre platåer, i kystdyner og i steinete buskas. Klimaet er varmt og tørt, og dyrene er mest aktive under og like etter regn, når de drikker av vannpytter. Resten av tiden henter de væsken i føden.
Arten er planteeter og beiter regelmessig de samme områdene, slik at plantedekket holdes kortklipt. Gress utgjør omtrent 80-90 % av kosten, og resten er frukt og sukkulente planter; Opuntia-kaktus er en yndet føde. Dyrene foretrekker nye skudd, som er proteinrike og fiberfattige. De søker føde om dagen. Hunnen graver et hull på 15-20 cm, legger eggene og forlater reiret, og eggene utvikler seg i flere måneder før ungene klekkes.
Stell
Terrariet
Astrochelys radiata er en stor og kraftig skilpadde som krever mye plass. Hold den utendørs så lenge været tillater det, i en sikker inngjerding med skygge, le og spiselig vegetasjon. Planter, ugress og ville urter gir både føde og steder å trekke seg tilbake til. I Danmark er sesongen kort: når temperaturen faller til omtrent 13 °C eller lavere, må dyret inn i varmen, og et oppvarmet skur eller drivhus ved inngjerdingen gjør sesongen lengre. Veggen må være ugjennomsiktig og solid, nedgravd i jorden, og toppen må dekkes mot rovdyr.
Til innendørs bruk trengs et skilpaddebord uten glassvegger. Lengden må være minst 8 ganger og bredden 4 ganger skjoldlengden til det største dyret. For et voksent dyr på 38 cm gir det omtrent 300 × 150 cm med sider på ca. 60 cm. Målet gjelder for opptil to dyr. For et tredje og fjerde dyr legges minst 10 % mer bunnareal til, fra det femte dyret 20 %, og mer plass er alltid bedre. Unger opptil ca. 10 cm kan i begynnelsen bo i en kasse på ca. 100 × 60 cm, men må ut i frisk luft og sol så tidlig og så ofte som mulig.
Bunnen må være et fast, men gravevennlig underlag som kan holde på fukt og samtidig gi godt fotfeste: en blanding av matjord og treflis, ca. 10 cm dyp. Det bør skiftes hver 3.-4. uke. Gi et tørt, lukket skjul, flate steiner å sole seg på og spiselige planter. Unngå fin sand og småstein, som dyret kan komme til å spise.
Temperatur
Faste tall for luft- og nattemperatur er ikke dokumentert for arten. Tallene her og Ferguson-sonen under Lys er lånt fra beslektede landskilpadder fra tørre strøk, for eksempel Stigmochelys pardalis. Om dagen bør det være 24-30 °C, og under en varmelampe må det være en solplass på 32-38 °C, slik at dyret kan varme seg opp til minst 30 °C. Rett under lampen oppgis det for arten lokalt ca. 45 °C. Om natten faller temperaturen til 18-22 °C. Mål temperaturen på soldekket med en sonde eller et IR-termometer.
Unge dyr innendørs trenger en jevn temperatur om natten, som en keramisk varmelampe uten lys kan holde. Under ca. 13 °C er det for kaldt til å være ute. Overoppheting er minst like farlig som kulde, så dyret må alltid kunne komme i skygge. Arten går ikke i vinterhvile og må ha varme og lys hele året.
Luftfuktighet og vann
Arten kommer fra et tørt klima, og luftfuktigheten må være moderat: minst omtrent 50 %, høyest for unger og i klekkeboksen. Det oppnås ved å holde bunnen lett fuktig og av og til forstøve vann i terrariet. En konstant våt bunn gir skjold- og hudinfeksjoner, så bunnen må være tørr i overflaten.
Det må alltid stå en lav, stabil skål med friskt vann, og det skiftes daglig. Arten får mye av væsken fra føden og drikker særlig under og etter regn. Et tåkeanlegg eller en forstøver etterligner regn, og dyret er mest aktivt under og etter regn. Gi gjerne unge dyr et lunkent bad flere ganger i uken.
Les mer: Luftfuktighet, sprøyting og ventilasjon
Lys og UVB
A. radiata er dagaktiv og må ha naturlig sollys eller sterkt UVB-lys for å danne D3-vitamin og unngå skjelettsykdom. Utendørs i solen får dyret UVB direkte, men glass og pleksiglass stopper mesteparten. Innendørs er en kvikksølvdamplampe, som gir både varme og UVB, en egnet lyskilde og etterligner naturlig sollys best. Alternativt brukes et kraftig T5-rør for ørkenarter (Ferguson-sone 3), montert 25-40 cm over dyret.
Skift lyskilden etter produsentens anvisning, fordi UVB-effekten faller lenge før pæren slutter å lyse. Lyset tennes 10-14 timer om dagen og følger gjerne årstiden. Unge og nyklekte dyr har et særskilt behov for både lys og varme, og dag- og nattrytmen må holdes stabil.
Les mer: Lys og UVB Les mer: Kalk, vitaminer og tilskudd
Fôring
A. radiata er gresseter, og kosten må være fiberrik, proteinfattig og kalkrik. Grunnfôret er gress, ugress og ville urter som løvetann, kløver og groblad samt sukkulente planter, plukket ferskt eller dyrket i inngjerdingen. Arten spiser gjerne store mengder og bruker mye av dagen på å beite. Jo større variasjon, jo bedre, og det bør alltid være fôr fremme. Frukt og grønnsaker som søtpotet, gulrot, eple og melon tas gjerne, men er ikke naturlig føde og gis bare sjelden og i små mengder. Arten ser ut til å foretrekke røde fôremner.
Hold et sepiaskall fremme, slik at dyret selv kan gnage av det, og strø et kalktilskudd over føden. Hunner trenger mer kalk i tiden før egglegging. Ferdigfôr til skilpadder kan inngå som tilskudd, men ikke som grunnfôr. Rask vekst gir et knudrete skjold, så ikke gi protein- og energirik føde, og la dyret vokse jevnt.
Atferd og håndtering
Arten er rolig og hardfør og tilpasser seg godt til fangenskap. Unge og nyklekte dyr blir lett stresset av for mye håndtering og av hyppige endringer i omgivelsene, så hold håndteringen på et minimum. Med en fast rutine med daglig fôring, ukentlig rengjøring og jevnlige helsesjekker blir dyret med tiden svært tillitsfullt overfor holderen sin. Løft alltid under bukplaten, og hold dyret lavt, slik at et fall ikke skader skjoldet.
Hannene kan være voldsomme under paringen (se Avl), så hold øye med dyrene, og gi hunnen steder å gjemme seg. Hold bare ett dyr i små inngjerdinger. Ikke bland arten med andre skilpadder, fordi de kan smitte hverandre.
Avl
Kjønnsmodning og kjønnsbestemmelse
Kjønnsforskjellen er liten, og kjønnet kan bare bestemmes sikkert hos voksne dyr. Hannen har en lengre hale og et tydeligere innhakk i bukplaten under halen. Hannene begynner å pare seg ved en skjoldlengde på omtrent 31 cm, og hunner må være litt lengre. Alderen ved kjønnsmodning er ikke dokumentert; kjønnsmodningen avhenger av størrelsen snarere enn av alderen, og dyrene vokser omtrent 5 cm i året.
Parring
Hannen forsøker ivrig å pare seg når han har nådd størrelsen. Han vipper med hodet, snuser på hunnens bakbein og kloakk og kan løfte hunnens forkant for å hindre henne i å gå. Deretter stiger han opp bakfra og støter bukplaten sin mot hunnens ryggskjold. Hvesing og grynting er vanlig, og paringen er voldsom. Hunnens skjold kan sprekke, så hunnen må kunne komme seg unna, og dyrene må holdes under oppsyn. Arten kan legge egg hele året hvis fôr og omgivelser er riktige.
Egglegging og kull
Hunnen graver et reir på 15-20 cm i løs, fuktig jord, legger eggene og forlater reiret. Oppgavene for kullstørrelse varierer fra 1-6 til 3-12 egg. Hunnen kan legge flere kull, og egglegging kan finne sted i alle måneder. Gi henne en solrik skråning med dyp, løs jord, kalktilskudd og en rolig inngjerding, slik at hun ikke blir forstyrret.
Inkubasjon
Inkubasjonen er svært lang. I naturen og ved svingende temperatur varer den typisk 145-231 dager, tilsvarende 5-8 måneder. Ved konstant 29-30 °C i rugemaskin er 90-120 dager beskrevet. En periode med lavere temperatur under ruging, en såkalt diapause, oppgis å gi flere klekkinger, men en fast fremgangsmåte er ikke dokumentert.
Kjønnet avhenger av temperaturen: ved 29-30 °C blir nesten alle ungene hunner. Hvilken temperatur som gir hanner, er ikke dokumentert. Eggene flyttes forsiktig, uten at de vendes, til en rugemaskin med et fuktig, men ikke vått underlag, for eksempel vermikulitt og vann i forholdet 2:1. Gi egg som ikke klekkes til tiden, ekstra tid.
Oppdrett av unger
Ungene er 3-4 cm ved klekking og lysegule til hvite, men får raskt det høye skjoldet. I fangenskap faller de fleste klekkingene i mars-juni. Unge dyr krever varme, fukt, UVB og en lav vannskål, og nyklekte dyr må beskyttes mot uttørking. Gi dem de samme urtene som de voksne, finhakket, og la sepiaskall ligge fremme. Hold håndteringen på et minimum og unngå hyppige endringer i omgivelsene. Dyr som vokser for raskt, får et pyramideformet skjold.
Helse og vanlige feil
Arten er hardfør, men noen sykdommer er påvist hos selve arten, og resten gjelder landskilpadder generelt:
- Intranukleær coccidiose: en parasittsykdom som kan gi alvorlig sykdom i hele kroppen. Ved en screening av landskilpadder i fangenskap i Europa og Kina var andelen smittede høyest hos A. radiata. Krever veterinær og prøver.
- Mycoplasma: bakterien Mycoplasma agassizii er påvist hos dyr fra Madagaskar. Den gir luftveissykdom med snue og utflod fra nesen.
- Pyramidevekst: skjoldet vokser i knoller hvis kosten er for protein- og energirik eller for tørr, eller hvis det mangler kalk og UVB.
- Skjelettsykdom (metabolsk): bløtt skjold og deformerte bein og kjever ved for lite UVB, D3 eller kalk.
- Luftveisinfeksjon: snue og boblende nese, særlig ved kulde og trekk. Krever veterinær.
- Munnbetennelse: gule belegg eller blødninger i munnen.
- Parasitter og mageproblemer: slimet eller svært løs avføring og vekttap.
- Uttørking, særlig hos unger, og skader ved fall eller under paring.
Nye dyr settes i karantene, og det tas en avføringsprøve før de kommer sammen med andre skilpadder. Kontakt en veterinær med erfaring med krypdyr hvis dyret ikke spiser på et par uker, går ned i vekt eller har væske fra nesen.
Les mer: Karantene og hygiene Les mer: Typiske sykdommer og tegn på sykdom
Spør alltid dine kloke bekjente
Veiledningen er et godt sted å begynne, men den kan ikke erstatte erfaring. Dyr er forskjellige, og mye av det viktigste lærer man av dem som har holdt arten i årevis. Snakk med en oppdretter, en erfaren holder eller en veterinær med kunnskap om krypdyr og amfibier før du skaffer deg dyret - og igjen hvis noe virker galt.
Kilder
- Astrochelys radiata (Shaw, 1802). The Reptile Database
- Astrochelys radiata (Radiated Tortoise). Animal Diversity Web, 2000
- Radiated tortoise. Wikipedia
- Radiated Tortoise Care Sheet (Andrew Hermes). Reptiles Magazine, 2015
- Radiated Tortoise (Astrochelys radiata). Turtle Survival Alliance
- GBIF: Astrochelys radiata. GBIF
- Kuchling, Goode & Praschag (2013): Endoscopic imaging of gonads, sex ratio, and temperature-dependent sex determination in juvenile captive-bred radiated tortoises (resumé). Conservation Evidence, 2013
- Detection of intranuclear coccidiosis in tortoises in Europe and China. Journal of Zoo and Wildlife Medicine, 2017
- Molecular identification of Mycoplasma agassizii in confiscated tortoises in Madagascar. Journal of Wildlife Diseases, 2025
- skildpadder. Lex (Den Store Danske)
- Mindestanforderungen an die Haltung von Reptilien (Gutachten vom 10. Januar 1997). Bundesministerium für Ernährung, Landwirtschaft und Heimat, 1997
- Kommissionens forordning (EU) 2026/1383 om beskyttelse af vilde dyr og planter ved kontrol med handelen dermed (bilag A-D). Europa-Kommissionen, 2026