Paramesotriton deloustali
Paramesotriton deloustali er en stor og kraftig, nesten helt vannlevende salamander på 15-20 cm fra kjølige fjellbekker i det nordlige Vietnam. Den er mørkebrun med oransje til røde flekker på buken og et bredt, flatt hode. Arten trenger kjølig, rent vann, og hannene er aggressive mot hverandre.
Om arten
Paramesotriton deloustali er en av de største artene i slekten. Voksne dyr er oftest 15-20 cm til sammen, men enkelte hunner blir over 20 cm. Huden er kornet og mørkebrun, hodet er bredt og flatt, og halen er høyere enn hos de fleste andre artene i slekten. Buken har oransje til røde flekker på svart bunn. Hvor stor del av buken som er rød, varierer fra bestand til bestand og fra dyr til dyr. I paringstiden får hannen en skinnende stripe langs halen.
Huden skiller ut en giftig sekresjon ved fare. Det er påvist tetrodotoksin i huden hos arten, men i varierende mengder, og hvor kraftig sekresjonen virker på mennesker, er ikke undersøkt. Vask hendene etter kontakt, ikke ta på øyne eller munn, og håndter bare dyrene når det er nødvendig.
Arten ble beskrevet i 1934 av René Léon Bourret og er slektens typeart. Den har tidligere stått i slektene Mesotriton og Pachytriton. Ungene lever på land de første årene og går først i vannet når de er noen år gamle; deretter er dyrene nesten helt akvatiske. Arten vokser langsomt. Levealderen er ikke dokumentert, men arter i slekten kan bli 10 år eller mer.
Utbredelse og leveområde
Paramesotriton deloustali lever i det nordlige Vietnam i 200-1.900 meters høyde. Utbredelsen strekker seg fra Tam Dao-fjellene i provinsene Vinh Phuc, Thai Nguyen og Tuyen Quang mot nord til Bac Kan og mot vest over Hoang Lien Son-fjellene til Lao Cai, Ha Giang, Yen Bai og Son La. Arten består av to genetisk adskilte grupper, en vestlig og en østlig. Den er også oppgitt fra grenseområdet i Yunnan i Kina, men det er usikkert. Bestandene i Quang Ninh i det nordøstlige Vietnam regnes i dag til Paramesotriton guangxiensis, så utbredelsen er snevrere enn på eldre kart.
Naturlig utbredelse: Vietnam. Prikkene er registrerte funn fra GBIF og kan omfatte dyr i fangenskap og innførte bestander. Se arten på GBIF
Leveområde
Paramesotriton deloustali lever i kjølige fjellbekker i eviggrønn skog med lukket løvtak. Dyrene skjuler seg under steiner, blader og trebiter i bekkene, og egg og larver finnes på samme sted. Klimaet er utpreget sesongbetont med varme, regnfulle somre og kjølige, tørre vintre, der kald luft fra nordøstmonsunen senker temperaturen. Arten tåler varme og tørke dårlig. Bestandene trues av landbruk, vannforurensning og oversvømmelser.
Stell
Terrariet
Det finnes bare lite kunnskap om stell av Paramesotriton deloustali. Arten holdes som de øvrige artene i slekten, og tallene for egg, klekking og larvetid er lånt fra Paramesotriton hongkongensis, som er langt bedre kjent i fangenskap.
Et par trenger et akvarium på minst 100 × 40 × 40 cm. Unge dyr kan holdes parvis i 60 × 30 × 30 cm. Når dyrene har gått i vannet, blir hannene aggressive mot hverandre og ofte også mot hunnene, og de biter. Hold hannene hver for seg, eller del et stort akvarium med en glassplate, slik at vannet kan renne gjennom, men dyrene ikke kan nå hverandre. Gi rikelig med skjul av stein, bark og røtter samt en landdel av stein eller kork så lenge dyrene ennå er landlevende. Hold lokket tett.
Bruk sand, store steiner eller ingen bunn. Fin grus kan svelges og gi tarmslutning.
Temperatur
Paramesotriton deloustali må holdes kjølig: 16-22 °C om dagen og 14-18 °C om natten, og vannet må ikke bli varmere enn 22 °C. Om sommeren kan det kreve vifte, kjøleelementer eller et kjølig rom for å holde akvariet under grensen. Om vinteren kan temperaturen gjerne falle et par grader, som i fjellene arten kommer fra, men en egentlig dvale er ikke dokumentert.
Les mer: Vinterdvale og årstider
Luftfuktighet og dusjing
Paramesotriton deloustali er nesten helt vannlevende, så luftfuktigheten i rommet spiller liten rolle; 70-90 % er fint. Landdelen må være fuktig for unge dyr som ennå er terrestriske.
Vann og vannkvalitet
Vannet skal være 20-30 cm dypt for voksne dyr. Bruk avklort springvann eller kildevann. Vannet skal være rent og oksygenrikt, og ekstreme verdier av pH og hardhet unngås. Et svampfilter eller et innvendig filter med svak strøm og en luftstein passer for arten. Bytt en del av vannet jevnlig, og fjern fôrrester, for dyrene spiser mye.
Lys og UVB
Paramesotriton deloustali trenger ikke kraftig lys. Et enkelt lysstoffrør eller LED-rør på en tidsbryter gir en fast døgnrytme på omkring 12 timer. UVB er ikke nødvendig.
Fôring
Paramesotriton deloustali er grådig. Hakkede meitemarker er grunnfôr, og dyrene tar også sirisser, voksmøllarver, nyskallede melorm, kakerlakker og biter av reker. Voksne fôres to ganger i uken, unge 3-4 ganger i uken. Venn dyrene til å ta fôr fra en pinsett, slik at det er lett å se hvor mye hvert dyr spiser. Dyrene blir lett for tykke, så ikke fôr med voksmøllarver alene.
Atferd og håndtering
Paramesotriton deloustali er langsom og litt sky, men spiser villig og blir ofte tillitsfull. Hannene forsvarer et område og biter andre hanner og ofte også hunner, særlig når hannens hale skinner og han vifter med den. Dyrene må ikke håndteres mer enn nødvendig; bruk et nett til flytting.
Avl
Kjønnsmodning og kjønnsbestemmelse
Utenom yngletiden er kjønnet vanskelig å se. I yngletiden får hannen en skinnende halestripe og en oppsvulmet kloakk, og hunnen blir fyldigere. Paramesotriton deloustali vokser langsomt, og ungene er landlevende de første årene. Hanner kan vise yngletegn fra omkring 3-4 års alder. Hunnene bør være fullt utvokste før de brukes til avl, og det kan ta opptil 8 år. Tallene bygger på få dyr.
Parring
Hannen av Paramesotriton deloustali sitter ofte på en stein og vifter med halen, men går samtidig til angrep på hunnen, som blir stiv og passiv. En hunn må derfor kunne trekke seg unna hannen: akvariet må være stort med mange skjul, eller dyrene holdes adskilt og settes bare sammen i korte perioder. Yngletiden er ikke dokumentert for arten. Parringen følger slektens mønster, der hannen vifter med halen foran hunnen og avsetter en sædpakke, som hun samler opp med kloakken.
Egg og larver
Hunnen av Paramesotriton deloustali legger eggene enkeltvis på vannplanter og folder bladet rundt dem, slik det er typisk for slekten. Antallet per sesong er ikke dokumentert for arten. Flytt eggene til en balje med luftstein, eller legg dem i et yngelnett. Bytt vannet jevnlig.
Metamorfose
Eggene klekkes etter 3-8 uker ved 18-25 °C, og larvene er store nok til å ta dafnier og mygglarver fra start. Larvene kan spise hverandre, så sorter dem etter størrelse. Forvandlingen skjer etter omkring 80-110 dager: gjellene skrumper, og dyret går på land.
Oppdrett av unger
De nyforvandlede ungene går på land og trenger en fuktig landdel eller en boks med fuktig kjøkkenpapir og mose. De tar små meitemarker, nyklekte sirisser og små insekter. Ungene er landlevende i flere år og går deretter selv i vannet. Sett dem da i et lavt akvarium med steiner som rager opp av vannet, og lokk dem ned i vannet med meitemarker i vannkanten; noen dyr går i vannet etter få dager, andre først etter et par uker. Veksten er langsom.
Helse og vanlige feil
Typiske feil og sykdommer hos Paramesotriton deloustali:
- Varme og dårlig vann: hold temperaturen under 22 °C og vannet rent.
- Fin grus som svelges og gir tarmslutning.
- Bsal (Batrachochytrium salamandrivorans): asiatiske salamandere kan bære soppen uten symptomer, og den kan være dødelig for andre halepadder. Nye dyr må i karantene, og utstyr og hender må rengjøres mellom akvarier.
- Dyr som ikke vil spise, har hudsår eller hevelser, må til en veterinær med kunnskap om amfibier.
Spør alltid dine kloke bekjente
Veiledningen er et godt sted å begynne, men den kan ikke erstatte erfaring. Dyr er forskjellige, og mye av det viktigste lærer man av dem som har holdt arten i årevis. Snakk med en oppdretter, en erfaren holder eller en veterinær med kunnskap om krypdyr og amfibier før du skaffer deg dyret - og igjen hvis noe virker galt.
Kilder
- Paramesotriton deloustali (Caudata Culture). Caudata Culture
- Demographic and ecological niche dynamics of the Vietnam warty newt, Paramesotriton deloustali: Historical climate influences. PLOS ONE, 2023
- Paramesotriton deloustali (diskussionstråd). Caudata.org, 2013
- P. deloustali (diskussionstråd). Caudata.org, 2005
- Paramesotriton maximum length (diskussionstråd). Caudata.org, 2009
- Tam Dao salamander. Wikipedia
- Warty Newt Care Sheet. Reptiles Magazine, 2014
- Breeding the Hong Kong Warty Newt, Paramesotriton hongkongensis. Caudata Culture, 2009
- Paramesotriton (genus). Wikipedia
- Tetrodotoxin in Asian newts (Salamandridae) (resumé). Toxicon, 2017
- Variation in Ventral Coloration Pattern and Aposematism in Tropical Warty Newts (resumé). Zoological Science, 2024
- Population Genetics Provides Insights Into the Impact of Future Climate Change on the Genetic Structure and Distribution of Asian Warty Newts (Genus Paramesotriton). Ecology and Evolution, 2025