Ranitomeya fantastica
Ranitomeya fantastica er en dagaktiv pilgiftfrosk på 20-25 mm fra det nordlige Peru og en av de største i slekten. Den er uvanlig variabel, og mange former har et lysende oransje, rødt eller gult hode over en svart kropp med lyse tegninger. Froskene er lynraske og ofte sjenerte, eggene er vanskelige å finne, og arten egner seg best for en holder som allerede har erfaring med pilgiftfrosker.
Om arten
Ranitomeya fantastica er en av de største artene i slekten Ranitomeya, men likevel bare på størrelse med en tommelfingernegl. Voksne dyr måler omtrent 20-25 mm fra snute til kloakk, og hannene er typisk litt mindre enn hunnene. Hunnene legger egg igjen og igjen og er derfor tydelig bredere og rundere enn hannene.
Arten er svært variabel, og navnet fantastica er velfortjent. Forkroppen og hodet er gult, oransje eller rødt, mens bakkroppen er svart med grå, blågrønne eller gule tegninger. Dyrene fra Varadero har et skarpt oransje hode, og de opprinnelige dyrene fra Yurimaguas har et oransje hode med et kremfarget bånd i nakken. 'Caynarachi' har et oransje hode som går over i blågrønt og gult på rygg og ben med svarte flekker eller striper oppå. Mønsteret varierer også innenfor den enkelte formen, og formene holdes adskilt i fangenskap.
Arten ble beskrevet av George Albert Boulenger i 1884 som Dendrobates fantasticus ut fra dyr fra Yurimaguas ved Huallagaelva og er siden flyttet til Ranitomeya. Ved en revisjon av artskomplekset i 2008 ble R. benedicta, som til da var regnet som en underart, skilt ut som selvstendig art. Ved Varadero etterlignes R. fantastica av R. imitator, så de to ligner hverandre sterkt. Det er müllersk mimikry: giftige arter med samme varselfarger beskytter hverandre, fordi rovdyrene bare trenger å lære ett mønster å kjenne.
Hudgift: R. fantastica lager ikke giften selv. Ville dyr tar opp alkaloider fra små leddyr i føden, trolig særlig maur og midd, og lagrer dem i kjertlene i huden. Ved Varadero har ville dyr litt flere alkaloider i huden enn de R. imitator som etterligner dem, men giftigheten er likevel beskjeden sammenlignet med de store pilgiftfroskene. Oppdrettede dyr som lever av bananfluer og spretthaler, mangler giften, mens viltfangede dyr kan beholde den lenge. Ikke håndter froskene, og vask hendene etter arbeid i terrariet.
Hannens lokkerop er en høy, summende trille som gjentas i 5-10 sekunder og tydelig kan høres utenfor terrariet. Levealderen i fangenskap er usikker: angivelsene svinger fra 5-6 år til over 10 år.
Les mer: Fôrdyr: hold og avl Les mer: Kjøp av dyr: oppdrett, viltfangst og transport
Utbredelse og leveområde
Ranitomeya fantastica finnes bare i det nordlige Peru, i regionene San Martín og Loreto øst for Andes. Arten er kjent blant annet fra områdene rundt Yurimaguas, der de første dyrene ble samlet inn, fra Cainarachi-dalen og fra Varadero. Den er sett fra omtrent 180 til 1.200 meters høyde. Det kjennes mange lokale former som skiller seg tydelig i farge og tegning.
Arten er vurdert som sårbar (VU) på IUCNs rødliste. Truslene er innsamling til dyrehandelen og tap av leveområder, blant annet til dyrking av bananer og kaffe. Kjøp derfor bare oppdrettede dyr.
Naturlig utbredelse: Peru. Prikkene er registrerte funn fra GBIF og kan omfatte dyr i fangenskap og innførte bestander. Se arten på GBIF
Leveområde
Ranitomeya fantastica lever i fuktig tropisk skog, helst urørt skog eller eldre sekundærskog. Den holder til i den lave vegetasjonen over skogbunnen og jakter på små leddyr på plantene. Noen bestander er utpreget trelevende, andre langt mindre. Eggene legges på blader eller i løvlaget, og rumpetrollene vokser opp i små vannsamlinger i planter som bromelier. Arten er avhengig av slike vannsamlinger og finnes ofte nær vassdrag og dammer, men den svømmer dårlig.
Klimaet i utbredelsesområdet er varmt og fuktig hele året. Presise tall for temperatur, luftfuktighet og en eventuell tørketid i naturen er ikke dokumentert.
Les mer: Luftfuktighet, sprøyting og ventilasjon Les mer: Oppdrett av rumpetroll
Stell
Terrariet
Et par eller en trio R. fantastica kan holdes i et terrarium på 40 × 40 × 40 cm. Angivelsene går helt ned til 30 × 30 × 30 cm til 2-3 dyr, men større er bedre. Mange former er trelevende og bruker høyden.
Innred med et drenslag, en bunn som holder på fuktigheten, og et tykt lag visne blader. Kle bakveggen med kork eller lignende, og plant tett med klatreplanter og små bromelier. Gi mange eggleggingssteder, for arten er kresen og legger helst på vannrette flater som overlappende blader på lave planter eller i løvlaget. Svarte filmbokser som ligger på siden bakerst i terrariet med åpningen vendt mot bakveggen og bare en smal sprekk imellom, blir ofte brukt. Spretthaler og små bænkebitere i bunnen rydder opp og er samtidig fôr.
De voksne er som regel ikke aggressive, og arten holdes oftest i par eller trio. Det kan likevel endre seg fra dyr til dyr når de blir kjønnsmodne. Vil du holde en gruppe, så gi minst 4 liter ekstra plass per ekstra dyr, og vær klar til å ta et dyr ut hvis det oppstår kamp. Grupper kan med fordel ha flere hanner enn hunner. Hold bare én form i terrariet, og sett aldri ulike arter sammen, slik at du unngår krysninger.
Les mer: Terrarieoppsett og bioaktiv bunn
Temperatur
Hold terrariet på 21-26 °C om dagen og 18-22 °C om natten. Arten trives best rundt 21 °C og tåler 18-27 °C, mens temperaturer over 29 °C kan være dødelige. Angivelsene for slekten går opp til 25-28 °C om dagen, men varme er under alle omstendigheter farligere enn kulde.
Ekstra varme er sjelden nødvendig i en oppvarmet stue; lyset til plantene gir ofte nok. Sett aldri terrariet i direkte sollys, for temperaturen bak glasset blir raskt dødelig. Pass på aircondition og radiatorer i rommet, og mål med et digitalt termometer både nederst og øverst. En kjølig hvileperiode er ikke dokumentert for arten.
Luftfuktighet og dusjing
Luftfuktigheten skal ligge på 70-100 %. En god rytme er nesten 100 % morgen og kveld og 70-75 % midt på dagen, slik at terrariet får tørke litt opp mellom sprøytingene. Froskene tåler kortvarig ned til 50 %, men bare hvis de har rent vann å sitte i.
Sprøyt daglig, gjerne morgen og kveld, med osmosevann eller regnvann. Sørg for litt luftskifte, slik at det ikke står stillestående luft som gir mugg. Er terrariet for tørt, gjemmer froskene seg og går ned i vekt.
Vann og vannkvalitet
En lav vannskål eller en bromelie med vann i bladhjørnene er nok. Froskene svømmer dårlig, så vannet må ikke være dypere enn at den minste frosken kan sitte i det med hode og overkropp over vannet. 1-2 cm er et passende nivå, og skålen skal ha en enkel vei opp. Skift vannet når det blir uklart, og bruk osmosevann, regnvann eller avklort springvann. Amfibier tar opp stoffer gjennom huden, så bruk aldri såpe eller rengjøringsmidler i terrariet; skyll i stedet med varmt vann.
Rumpetroll som tas fra foreldrene, holdes hver for seg i små beholdere med rent vann i samme temperatur som terrariet, for rumpetroll av Ranitomeya spiser hverandre.
Lys og UVB
R. fantastica er dagaktiv, og lyset er først og fremst til plantene. Gi 12-14 timer lys om dagen og mørke om natten. Det er ikke dokumentert at arten trenger UVB. Velger du likevel en svak UVB-kilde, så sørg for mye skygge, slik at froskene selv kan velge.
Fôring
Grunnfôret er små leddyr. Unger og voksne tar vingeløse bananfluer (Drosophila melanogaster), og store voksne kan også ta den større D. hydei. Spretthaler og små bænkebitere er velegnet, og nyklekkede fårekyllinger og bladlus kan brukes som variasjon. Spretthaler er særlig til hjelp for de små ungene. Fôr både voksne og unger daglig med akkurat så mye at det er spist opp til neste fôring.
Bananfluer og spretthaler er ikke fullkost alene, så støv fôrdyrene med et vitamin- og mineraltilskudd. Følg produsentens anvisning, fordi visse vitaminer er skadelige i store doser. Start fôrkulturene før froskene flytter inn: arten er avhengig av en stabil, daglig forsyning av små fôrdyr.
Atferd og håndtering
R. fantastica er dagaktiv, lynrask og ofte sjenert, men mange dyr blir dristigere når de yngler. Man ser mest til dem i et tett beplantet terrarium med gjemmesteder. Hannen kvekker fra faste plasser, og lyden er kraftigere enn hos mange andre små pilgiftfrosker. To dyr av samme kjønn kan ende i kamp, og det som ligner paring, er ofte to dyr i konflikt, for pilgiftfrosker har ikke egentlig amplexus.
Froskene bør ikke håndteres. Huden er tynn og gjennomtrengelig, og rester av såpe, krem og olje fra hendene kan skade dem. Skal en frosk flyttes, så lokk den inn i en gjennomsiktig boks, eller bruk pudderfrie hansker. Slipper en frosk ut, må den fanges raskt, for den gjemmer seg og tørker raskt ut. Pass på dyr som gjemmer seg hele tiden, går ned i vekt eller blir jaget, og flytt dem i tide.
Avl
Kjønnsmodning og kjønnsbestemmelse
Kjønnene ligner hverandre, men voksne hunner er tydelig bredere og rundere enn hannene, og det er bare hannen som kvekker. Unger kan ikke kjønnsbestemmes. Alder ved kjønnsmodning er ikke dokumentert for arten; pilgiftfrosker blir typisk kjønnsmodne rundt ettårsalderen. Den sikreste veien til et par er å starte med minst fire unger og la dem finne sammen.
Parring
Hannen innleder med en høy, summende trille som gjentas i 5-10 sekunder. Er hunnen interessert, følger hun etter ham rundt i terrariet med en rykkvis gange og stryker ham over ryggen, og de går sammen til et rolig sted der eggene legges og befruktes. Arten regnes som lett til middels vanskelig å få til å yngle.
Stabil temperatur, høy luftfuktighet og rikelig fôr er det viktigste. En kort periode med mindre sprøyting etterfulgt av kraftig sprøyting og et par store fôringer kan få dyrene i gang. Etter noen måneders yngling er det lurt å gi hunnen en pause, for eksempel ved å fjerne eggleggingsstedene en tid, slik at hun kan komme seg.
Egg og rumpetroll
Hunnen legger lysegrå egg på en vannrett flate, ofte mellom overlappende blader, i løvlaget eller i en filmboks. Angivelsene for antallet svinger fra 4-6 til 3-8 egg per legging, og boksen viser 3-8. Et par kan legge egg hver 10.-14. dag, og eggene er notorisk vanskelige å finne. Hannen holder eggene rene og vokter dem til de klekkes.
Når eggene klekkes, bærer hannen rumpetrollene på ryggen, ofte 2-3 om gangen, til flere ulike vannsamlinger, for eksempel bromelier eller filmbokser. Deretter er det ingen yngelpleie, og det er ikke dokumentert at hunnen fôrer rumpetrollene med egg. Rumpetrollene kan godt vokse opp i en lav vannsamling i terrariet, men det er sikrest å ta dem fra når hannen har levert dem. Er eggene vanskelige å finne, så gi mange eggleggingssteder, og ta rumpetrollene i stedet.
Hold rumpetrollene hver for seg i små beholdere med rent vann og litt løv. Fôr med fint rumpetrollfôr, knust tørrfôr til akvariefisk og alger.
Metamorfose
Eggene klekkes etter ca. 10-14 dager. Fra klekking til metamorfose går det omtrent 60-80 dager. Når forbena kommer fram, slutter rumpetrollet å spise. Senk vannstanden, legg et stykke kork på vannoverflaten, slik at det kan krabbe opp, og flytt det til en beholder med god landdel når halen er i ferd med å bli tatt opp.
Oppdrett av unger
De nyforvandlede froskene er små til middelsstore etter slektens mål. Hold dem i en liten, fuktig oppdrettsbeholder med visne blader, kork og en lav vannskål. Fôr daglig med spretthaler og de minste bananfluene, og støv fôret lett med vitaminer og mineraler. Spretthaler er til stor hjelp de første ukene.
Unger kan gå sammen i en liten gruppe av jevnstore dyr. Når de nærmer seg kjønnsmodning, må du passe på aggresjon og dele dem opp i par eller trioer.
Helse og vanlige feil
R. fantastica er ganske robust når temperatur og fuktighet er riktige, og de fleste problemene skyldes stellet:
- Varme over ca. 27 °C, for eksempel fra sol gjennom et vindu, gir stress, manglende appetitt og i verste fall død. Over 29 °C er livsfarlig.
- For tørt eller for vått og stillestående terrarium gir uttørkede dyr, hudinfeksjoner og mugg.
- Fôrdyr uten vitamin- og mineraltilskudd gir svekkede knokler, særlig hos hunner som legger mange egg.
- Hunner som yngler uavbrutt, går ned i vekt. Gi dem en pause etter noen måneder.
- En mager frosk uten rund mage kan skyldes for lite fôr, parasitter eller konkurranse. Sjekk at alle dyrene får mat.
- Kamp mellom dyr av samme kjønn. Fjern et dyr hvis det oppstår aggresjon.
En frisk frosk har hel hud uten sår eller røde, vattede områder, særlig rundt kloakken og på innsiden av bakbena. Isoler dyret, og søk raskt en veterinær med kunnskap om amfibier hvis det slutter å spise, blir sløvt eller får sår eller hevelser.
Spør alltid dine kloke bekjente
Veiledningen er et godt sted å begynne, men den kan ikke erstatte erfaring. Dyr er forskjellige, og mye av det viktigste lærer man av dem som har holdt arten i årevis. Snakk med en oppdretter, en erfaren holder eller en veterinær med kunnskap om krypdyr og amfibier før du skaffer deg dyret - og igjen hvis noe virker galt.
Kilder
- Ranitomeya fantastica 'Caynarachi'. Jungle Jewel Exotics
- Ranitomeya fantastica. Edgewood Dart Frogs
- Pasningsvejledning for Ranitomeya (små farvefrøer). Frøgruppen (Flemming Andersen)
- Breeding & Raising Poison Dart Frogs. DartFrog.pet
- Alkaloid defenses of co-mimics in a putative Müllerian mimetic radiation. BMC Evolutionary Biology (Stuckert m.fl.), 2014
- Phenotypic and Genetic Divergence among Poison Frog Populations in a Mimetic Radiation. PLOS ONE (Twomey m.fl.), 2013
- Red-headed poison frog. Wikipedia
- Ranitomeya fantastica (Boulenger, 1884). GBIF